Forum for vitenskap og demokrati

Arild Underdal: Kan Parisavtalen oppfylles?

Arild Underdal (UiO) om befolkningsvekst, forbruk, teknologiutvikling og hva som må til for å iverksette Parisavtalen og å oppfylle Bærekraftsmålene.

Kan vi mestre befolkningsvekst, forbruk og teknologiutvikling? Hverken Bærekraftsmålene (SDG) eller Parisavtalen gir oppskrift på hvordan målene skal nås. Hva slags styring må til for å iverksette Parisavtalen og å oppfylle Bærekraftsmålene?

Arild Underdal er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og Centre for International Climate and Environmental Research. Han har lang fartstid som tillitsmann i universitetssektoren, både som viserektor og rektor ved Universitetet i Oslo, i styret for Forskingsrådet, og som representant for akademia i en rekke offentlige utvalg og råd. Han deltar i internasjonale forskernettverk som analyserer vilkårene for global miljøstyring, i blant annet i tilknytning til Bærekraftsmålene og Parisavtalen.

Intervju av Jon Hellesnes med Anders Johansen: Den nye kalde krigen

Gjennom tilslutning til NATOs atomvåpenstrategi har Norge sagt ja utrydding av store deler av menneskeheten, om det skulle trengs. Gjennom innsirkling av Russland har vi skaffet oss en fiende med tilsvarende ødeleggelseskraft. Er dette realistisk sikkerhetspolitikk? Ifølge Hellesnes er Norge tiltenkt rollen som bondeoffer på det store sjakkbrettet. Kan en fredsnasjon gå inn for å øke krigsfaren på denne måten? Av den militærpolitiske situasjonen oppstår det filosofiske problemstillinger: Hva vil det si å være åndsfrisk og tilregnelig? Hva er nytale? Hva er pisspreik (bullshit)? Er selvbedrag mulig? 

Jon Hellesnes er forfatter og filosof. Han er professor emeritus ved Universitetet i Tromsø og æresdoktor ved Universitetet i Bergen. Han har nylig utgitt boka Nato-komplekset. Om militærpolitikk, atomvåpen og norsk USA-servilitet (2019).

I dette intervjuet går Jon Hellesnes og Anders Johansen litt dypere inn i temaet.

Ansvarlig for podcasten, opptak og redigering er gjort av Ingjald Pilskog, førsteamanuensis i naturfag ved Høgskulen på Vestlandet og tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning

Jon Hellesnes: Den nye kalde krigen

Gjennom tilslutning til NATOs atomvåpenstrategi har Norge sagt ja utrydding av store deler av menneskeheten, om det skulle trengs. Gjennom innsirkling av Russland har vi skaffet oss en fiende med tilsvarende ødeleggelseskraft. Er dette realistisk sikkerhetspolitikk? Ifølge Hellesnes er Norge tiltenkt rollen som bondeoffer på det store sjakkbrettet. Kan en fredsnasjon gå inn for å øke krigsfaren på denne måten? Av den militærpolitiske situasjonen oppstår det filosofiske problemstillinger: Hva vil det si å være åndsfrisk og tilregnelig? Hva er nytale? Hva er pisspreik (bullshit)? Er selvbedrag mulig? 

Jon Hellesnes er forfatter og filosof. Han er professor emeritus ved Universitetet i Tromsø og æresdoktor ved Universitetet i Bergen. Han har nylig utgitt boka Nato-komplekset. Om militærpolitikk, atomvåpen og norsk USA-servilitet (2019).

Møteleder: Anders Johansen

Foredraget inngår i en serie møter av relevans for UiBs engasjement med FNs bærekraftmål, og blir arrangert i samarbeid med SDG Bergen og Bergen Global. 

Ansvarlig for podcasten, opptak og redigering er gjort av Ingjald Pilskog, førsteamanuensis i naturfag ved Høgskulen på Vestlandet og tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning

Marius Gulbranson Nordby: Grunnlovens § 112 – dumpingplass for tomme løfter?

Marius Gulbranson Nordby om Grunnloven, maktfordelingen og prøvingsretten i forhold til miljøparagrafen og klimasøksmålet.

Grunnloven slår fast at alle har rett «til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares». Den krever at disse verdiene sikres «ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten», og understreker at myndighetene har plikt til å «iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.»

Når regjeringen åpner for nye runder oljeleting i Barentshavet – er det da et brudd med denne lovbestemmelsen? Hvis ikke – hva kan da sies å være det? Med klimasøksmålet til miljøorganisasjonene er disse spørsmålene satt på dagsorden: Bør domstolene avgjøre politiske saker? Hva skal vi med en grunnlov som ikke betyr noe til og fra?

Marius Gulbranson Nordby har utdanning i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo og King’s College i London. Han har blant annet fordypet seg i miljørett og klimaetikk, og arbeider for tiden med en bok om klimasøksmålet og Grunnloven § 112.   

Foredraget inngår i en serie møter av relevans for UiBs engasjement med FNs bærekraftmål, og blir arrangert i samarbeid med SDG Bergen og Bergen Global.  

Møteleder: Henriette Sinding Aasen

William Merrin: Media and truth

Nyhetsformidlingen er rammet av en tillitskrise: Alt right, som har måttet tåle kritikk for spredning av fake news på sosiale medier, har snudd kritikken til en anklage mot den etablerte journalistikken – med det resultat at the mainstream bubble er i ferd med å sprekke. 

William Merrin er Senior Lecturer i Media Studies ved Swansea University, Wales. Han har nylig utgitt Trump’s Media War (2018) og Digital War (2018). 

Møteleder: Tor Halvorsen

Etterlyst: Thunberg-effekten i akademia - Intervju av Arne Johan Vetlesen med Anders Johansen

De voksne har sviktet med tanke på å sikre en bærekraftig klode for fremtidige generasjoner. Hvilket ansvar har akademia?

En bølge av skolestreiker, startet av Greta Thunberg i Stockholm i august 2018, har spredd seg til en rekke land over hele verden. Er tiden kommet for at forskerne viser et større borgeransvar, eventuelt i form av aktivisme? Er dette forenlig med samfunnets krav til upartiskhet og objektivitet i akademia, især i kontroversielle politiske spørsmål som norsk oljeutvinning?

Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved UiO og sterkt engasjert i klimadebatten. Av  relevante utgivelser kan nevnes The Denial of Nature (2015), Hva skal vi svare våre barn? (m/ Rasmus Willig, 2018) og Cosmologies of the Anthropocene (2019).

I etterkant av foredraget ble Arne Johan Vetlesen intervjuet av Anders Johansen. Møtet og det påfølgende intervjuet var i samarbeid med Bergen Global og SDG Bergen. Intervjuet er også publisert hos Bergen Globals podcastkanal.

Arne Johan Vetlesen: Etterlyst: Thunberg-effekten i akademia

De voksne har sviktet med tanke på å sikre en bærekraftig klode for fremtidige generasjoner. Hvilket ansvar har akademia?

En bølge av skolestreiker, startet av Greta Thunberg i Stockholm i august 2018, har spredd seg til en rekke land over hele verden. Er tiden kommet for at forskerne viser et større borgeransvar, eventuelt i form av aktivisme? Er dette forenlig med samfunnets krav til upartiskhet og objektivitet i akademia, især i kontroversielle politiske spørsmål som norsk oljeutvinning?

Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved UiO og sterkt engasjert i klimadebatten. Av  relevante utgivelser kan nevnes The Denial of Nature (2015), Hva skal vi svare våre barn? (m/ Rasmus Willig, 2018) og Cosmologies of the Anthropocene (2019).

Foredraget inngår i en serie møter av relevans for UiBs engasjement med FNs bærekraftmål, og blir arrangert i samarbeid med Bergen Global og SDG Bergen.

Møteleder: Anders Johansen

Fredrik W. Thue og Kai Peter Østberg: Faglig autonomi og ytringsfrihet

Faglig autonomi og ytringsfrihet

Tanken om faglig autonomi for profesjonene er et bærende element i en liberal og demokratisk samfunnsorden.

Kai Peter Østberg redegjør for denne tankens tidlige historie både i opplysningstidens Frankrike og i den dansk-norske eneveldetradisjonen. I siste del av foredraget blir perspektivet snudd 180 grader: I vår tid har nettopp demokratisk og liberal rettighetstenkning blitt en av de viktigste utfordringene for profesjonenes faglige handlefrihet innen en rekke menneskebehandlende profesjoner, særlig innen utdannings- og helsefeltet. Fører konflikten mellom faglig basert skjønnsutøvelse og rettsliggjøring til at profesjonsutøvernes ambisjoner om å gjøre noe godt og riktig overskygges av frykten for å gjøre noe galt? 

Fredrik W. Thue diskuterer forutsetningene for universitets- og høgskoleansattes ytringsfrihet. Historisk kan profesjonenes grad av frihet plasseres på et kontinuum mellom to ytterpunkter. Ved det ene finner vi det sentrale embetsverket med sin strenge lojalitetsplikt, ved det andre professorene med sin vidtgående akademiske frihet. Er det utviklingstrekk i UH-sektoren som tyder på at ytringsfriheten er i ferd med å innskrenkes for forskere og andre grupper av profesjonsutøvere? 

Fredrik W. Thue er professor i profesjonshistorie ved Senter for profesjonsstudier, OsloMet. 

Kai Peter Østberg er førsteamanuensis i eldre historie ved Universitetet i Sørøst-Norge. 

Møteleder: Henriette Sinding Aasen

Opptak og redigering: Ingjald Pilskog

Mette Andersson: Kampen om vitenskapeligheten

Hva er forholdet mellom forskning og samfunnsengasjement? Hvordan balansere faglig integritet og politisk ansvar? Hvordan kombinere medborger- og ekspertrollene?

Når vitenskapen beveger seg inn i politisk sensitive felt – klima, likestilling, innvandring og integrering – blir slike spørsmål stilt på spissen. Mette Andersson har undersøkt erfaringer med og holdninger til slike spørsmål blant norske migrasjonsforskere. Når de får merke at den faglige troverdigheten deres blir truet, er det mange som trekker seg fra formidlingsarbeid og offentlig debatt.

Mette Andersson er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. Hun har nylig utgitt boka Kampen om vitenskapeligheten. Forskningskommunikasjon i et politisk betent felt.

Møteleder: Anders Johansen

Podcasten er produsert av Ingjald Pilskog, postdoktor ved Norce Klima.

Åsa Wikforss: Alternativa fakta. Om kunskapen og dess fiender

Lyg president Trump? Eller produserer han berre sine eigne «alternative fakta»?

Ifølge Åsa Wikforss er presidenten i USA eit symptom på eit internasjonalt problem. Verda over blir etablert kunnskap og fakta mistenkeleggjort, og det offentlege rommet for dialog om kva som er sant blir borte. Ein av konsekvensane er at demokratiet mister ein viktig basis for rasjonell debatt, ein annan at universitet og forsking blir svekka. I boka Alternativa fakta. Om kunskapen och dess fiender (2017) hevdar  Wikforss at kunnskaps-aktørane sjølve har ansvar for å ta eit oppgjer med denne relativismen. Har universiteta svikta si oppgåve som forsvarar og formidlar av sanning?

Åsa Wikforss er professor i filosofi ved Stockholms universitet.

Møteleiar: Tor Halvorsen

Podcasten er produsert av Ingjald Pilskog, postdoktor ved Norce Klima.