Forum for vitenskap og demokrati

Gunnar Skirbekk: Komplekse problem, spesialiserte kunnskapar: Kva må gjerast?'

Berekraft-krisa er kompleks. Ingen ekspertise eller disiplin kan aleine gjere greie for det som er i ferd med å skje.

FNs berekraftmål er ein illustrasjon på alvoret i denne epistemiske utfordringa: I samfunn der kunnskapen blir stadig meir spesialisert, er det meir enn nokon gong bruk for kompetanse i omsetjing mellom vitskaplege kulturar og for refleksjon over faga sine føresetnader og begrensningar.

Professor emeritus Gunnar Skirbekk blir intervjuet av professor Anders Johansen i etterkant av Gunnar Skirbekks foredrag for Forum for vitenskap og demokrati.

Foredraget ble arrangert i samarbeid med Bergen Global og SDG Bergen.

Det er anlagt sak mot den norske stat. Besteforeldrenes klimaaksjon, Greenpeace og Natur og ungdom hevder at regjeringens oljepolitikk bryter med Grunnlovens miljøparagraf (§ 112). De fikk ikke medhold i første omgang, men anket saken. Ankebehandlingen starter i Borgarting lagmannsrett 5. november.

Vi har invitert tre jurister til debatt om det pågående søksmålet.
Marius Gulbranson Nordby, miljørettsjurist og ansvarlig redaktør i Fagbokforlaget for ny bok om Grunnlovens miljøparagraf (§ 112)
Eirik Holmøyvik, professor ved Det juridiske fakultet, UiB, med statsrett som spesialfelt
Sigrid Eskeland Schütz, professor ved Det juridiske fakultet, UiB, med miljørett som spesialfelt.

Møteleder: Henriette Sinding Aasen

Foredraget inngår i en serie møter av relevans for UiBs engasjement med FNs bærekraftmål, og blir arrangert i samarbeid med SDG Bergen og Bergen Global.

Opptak av Tord Rø, rådgiver ved medisinsk fakultet.

Ansvarlig for podcasten, opptak og redigering er gjort av Ingjald Pilskog, førsteamanuensis i naturfag ved Høgskulen på Vestlandet og tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning

Foredrag med Jørgen Randers om hvorvidt det er mulig å stoppe klimaendringene og samtidig nå de andre bærekraftmålene.

Vi skal utrydde fattigdom og sult, vi skal ha ren energi for alle - og vi skal stoppe klimaendringene. Et av målene er at vi skal ha anstendig arbeid og økonomisk vekst, et annet er fred og rettferdighet. Kan vi stoppe klimaendringene og samtidig nå de andre målene?

Jørgen Randers er professor emeritus i klimastrategi ved Handelshøyskolen BI. Han har arbeidet i 40 år med globale framtidsspørsmål - i akademia, næringslivet og politikken - og driver nå utstrakt foredrags- og rådgivnings-aktivitet over hele verden, spesielt i Kina. Randers har skrevet mange bøker etter at han var medforfatter av The Limits to Growth i 1972.

Foredraget er basert på rapporten Transformation is feasible! som Randers skrev sammen med Johan Rockstrøm og andre i 2018 (www.2052.info/earth3).

Foredraget inngår i en serie møter av relevans for UiBs engasjement med FNs bærekraftmål, og blir arrangert i samarbeid med SDG Bergen og Bergen Global.  

Møteleder: Ingjald Pilskog

Arild Underdal (UiO) om befolkningsvekst, forbruk, teknologiutvikling og hva som må til for å iverksette Parisavtalen og å oppfylle Bærekraftsmålene.

Kan vi mestre befolkningsvekst, forbruk og teknologiutvikling? Hverken Bærekraftsmålene (SDG) eller Parisavtalen gir oppskrift på hvordan målene skal nås. Hva slags styring må til for å iverksette Parisavtalen og å oppfylle Bærekraftsmålene?

Arild Underdal er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og Centre for International Climate and Environmental Research. Han har lang fartstid som tillitsmann i universitetssektoren, både som viserektor og rektor ved Universitetet i Oslo, i styret for Forskingsrådet, og som representant for akademia i en rekke offentlige utvalg og råd. Han deltar i internasjonale forskernettverk som analyserer vilkårene for global miljøstyring, i blant annet i tilknytning til Bærekraftsmålene og Parisavtalen.

Gjennom tilslutning til NATOs atomvåpenstrategi har Norge sagt ja utrydding av store deler av menneskeheten, om det skulle trengs. Gjennom innsirkling av Russland har vi skaffet oss en fiende med tilsvarende ødeleggelseskraft. Er dette realistisk sikkerhetspolitikk? Ifølge Hellesnes er Norge tiltenkt rollen som bondeoffer på det store sjakkbrettet. Kan en fredsnasjon gå inn for å øke krigsfaren på denne måten? Av den militærpolitiske situasjonen oppstår det filosofiske problemstillinger: Hva vil det si å være åndsfrisk og tilregnelig? Hva er nytale? Hva er pisspreik (bullshit)? Er selvbedrag mulig? 

Jon Hellesnes er forfatter og filosof. Han er professor emeritus ved Universitetet i Tromsø og æresdoktor ved Universitetet i Bergen. Han har nylig utgitt boka Nato-komplekset. Om militærpolitikk, atomvåpen og norsk USA-servilitet (2019).

I dette intervjuet går Jon Hellesnes og Anders Johansen litt dypere inn i temaet.

Ansvarlig for podcasten, opptak og redigering er gjort av Ingjald Pilskog, førsteamanuensis i naturfag ved Høgskulen på Vestlandet og tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning

Gjennom tilslutning til NATOs atomvåpenstrategi har Norge sagt ja utrydding av store deler av menneskeheten, om det skulle trengs. Gjennom innsirkling av Russland har vi skaffet oss en fiende med tilsvarende ødeleggelseskraft. Er dette realistisk sikkerhetspolitikk? Ifølge Hellesnes er Norge tiltenkt rollen som bondeoffer på det store sjakkbrettet. Kan en fredsnasjon gå inn for å øke krigsfaren på denne måten? Av den militærpolitiske situasjonen oppstår det filosofiske problemstillinger: Hva vil det si å være åndsfrisk og tilregnelig? Hva er nytale? Hva er pisspreik (bullshit)? Er selvbedrag mulig? 

Jon Hellesnes er forfatter og filosof. Han er professor emeritus ved Universitetet i Tromsø og æresdoktor ved Universitetet i Bergen. Han har nylig utgitt boka Nato-komplekset. Om militærpolitikk, atomvåpen og norsk USA-servilitet (2019).

Møteleder: Anders Johansen

Foredraget inngår i en serie møter av relevans for UiBs engasjement med FNs bærekraftmål, og blir arrangert i samarbeid med SDG Bergen og Bergen Global. 

Ansvarlig for podcasten, opptak og redigering er gjort av Ingjald Pilskog, førsteamanuensis i naturfag ved Høgskulen på Vestlandet og tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning

Marius Gulbranson Nordby om Grunnloven, maktfordelingen og prøvingsretten i forhold til miljøparagrafen og klimasøksmålet.

Grunnloven slår fast at alle har rett «til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares». Den krever at disse verdiene sikres «ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten», og understreker at myndighetene har plikt til å «iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.»

Når regjeringen åpner for nye runder oljeleting i Barentshavet – er det da et brudd med denne lovbestemmelsen? Hvis ikke – hva kan da sies å være det? Med klimasøksmålet til miljøorganisasjonene er disse spørsmålene satt på dagsorden: Bør domstolene avgjøre politiske saker? Hva skal vi med en grunnlov som ikke betyr noe til og fra?

Marius Gulbranson Nordby har utdanning i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo og King’s College i London. Han har blant annet fordypet seg i miljørett og klimaetikk, og arbeider for tiden med en bok om klimasøksmålet og Grunnloven § 112.   

Foredraget inngår i en serie møter av relevans for UiBs engasjement med FNs bærekraftmål, og blir arrangert i samarbeid med SDG Bergen og Bergen Global.  

Møteleder: Henriette Sinding Aasen

Nyhetsformidlingen er rammet av en tillitskrise: Alt right, som har måttet tåle kritikk for spredning av fake news på sosiale medier, har snudd kritikken til en anklage mot den etablerte journalistikken – med det resultat at the mainstream bubble er i ferd med å sprekke. 

William Merrin er Senior Lecturer i Media Studies ved Swansea University, Wales. Han har nylig utgitt Trump’s Media War (2018) og Digital War (2018). 

Møteleder: Tor Halvorsen

De voksne har sviktet med tanke på å sikre en bærekraftig klode for fremtidige generasjoner. Hvilket ansvar har akademia?

En bølge av skolestreiker, startet av Greta Thunberg i Stockholm i august 2018, har spredd seg til en rekke land over hele verden. Er tiden kommet for at forskerne viser et større borgeransvar, eventuelt i form av aktivisme? Er dette forenlig med samfunnets krav til upartiskhet og objektivitet i akademia, især i kontroversielle politiske spørsmål som norsk oljeutvinning?

Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved UiO og sterkt engasjert i klimadebatten. Av  relevante utgivelser kan nevnes The Denial of Nature (2015), Hva skal vi svare våre barn? (m/ Rasmus Willig, 2018) og Cosmologies of the Anthropocene (2019).

I etterkant av foredraget ble Arne Johan Vetlesen intervjuet av Anders Johansen. Møtet og det påfølgende intervjuet var i samarbeid med Bergen Global og SDG Bergen. Intervjuet er også publisert hos Bergen Globals podcastkanal.

De voksne har sviktet med tanke på å sikre en bærekraftig klode for fremtidige generasjoner. Hvilket ansvar har akademia?

En bølge av skolestreiker, startet av Greta Thunberg i Stockholm i august 2018, har spredd seg til en rekke land over hele verden. Er tiden kommet for at forskerne viser et større borgeransvar, eventuelt i form av aktivisme? Er dette forenlig med samfunnets krav til upartiskhet og objektivitet i akademia, især i kontroversielle politiske spørsmål som norsk oljeutvinning?

Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved UiO og sterkt engasjert i klimadebatten. Av  relevante utgivelser kan nevnes The Denial of Nature (2015), Hva skal vi svare våre barn? (m/ Rasmus Willig, 2018) og Cosmologies of the Anthropocene (2019).

Foredraget inngår i en serie møter av relevans for UiBs engasjement med FNs bærekraftmål, og blir arrangert i samarbeid med Bergen Global og SDG Bergen.

Møteleder: Anders Johansen