Forum for vitenskap og demokrati

Hvorfor tror vi da at den norske likheten er gammel og nærmest naturgitt?

Norge og de nordiske land er i dag blant verdens mest egalitære land. Det er vanlig å tenke seg at fenomenet er gammelt og at Norge historisk sett er et land av jevne bønder, med små sosiale forskjeller, med «hytter og hus og ingen borge» (Bjørnson). Nyere forskning, inspirert blant annet av arbeidene til Thomas Piketty, tilsier imidlertid at godene historisk sett ikke var jevnere fordelt i Norge enn i andre land. Hvorfor tror vi da at den norske likheten er gammel og nærmest naturgitt? Og hvordan ble vi så egalitære? 

Kjetil Jakobsen er professor i historie ved Nord universitet i Bodø. Siste bok på norsk: Etter Charlie Hebdo. Ytringsfrihet i det 21. århundret (2016).

Møteleder: Anders Johansen

Dette er en historie om oppdagelsen av oljen, satsing på oljeforskning på 1980-tallet og kontroverser om oljeforskningens plass ved universitetet fra først på 2000-tallet – og omdanningen til energiforskning og bærekraftmål. Dette er en historie om grunnforskning, oljeselskap, teknologi, utdanning og om konflikter og universitetsstrategier.  

Kari Tove Elvbakken er professor ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, UiB.
Terje Finstad er førsteamanuensis ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU.
Begge gir bidrag til verket Vitenskap og vitenskapshistorier, Universitetet i Bergen 75 år

Hva er forholdet mellom kunnskap og politikk? Hvordan har forskerne ved UiB påvirket – og latt seg påvirke av – dette forholdet?

 

«Utviklingen ved UiB er et veldig godt eksempel på sammenhengen mellom fag og politikk» hevder Hege Roll-Hansen. Men er dette et godt eksempel på hvordan denne sammenhengen bør organiseres?

Hege Roll-Hansen
Institutt for kultur, religion og samfunnsfag
Universitetet i Sørøst-Norge

Hege Roll-Hansen er historiker, ansatt ved Universitetet i Sør-Øst-Norge. Hun er medforfatter til UiBs kommende 75 års jubileumshistorie.

Tid: Onsdag 22. september. Frokost fra 08.00 – foredrag med diskusjon fra 08.30 til 10.00
Sted: Universitetsmuseet (inngang gjennom Christie kafé)
Møteleder: Tor Halvorsen

Er det noen forskjell å snakke om? Hvem tar vitenskapenes kår på alvor? Vi har invitert Arbeiderpartiet, Rødt og Venstre til debatt.

I programmene til stortingsvalget heter det, både hos den ene og den andre, at det gjelder å styrke grunnbevilgningen til forsking, redusere bruken av midlertidige ansettelser, gjenreise tilliten til fagfolkene osv. Hva betyr dette, nærmere bestemt, hvordan forplikter det?

Tre politikere stiller til debatt: Peter Hatlebakk (Ap), Solveig Schytz (Venstre) og Sofie Marhaug (Rødt).

To representanter for fagforeningene hjelper til med å grille dem: Steinar Vagstad (Forskerforbundet) og Jørgen Melve (NTL).

Møteledere: Tor Halvorsen og Anders Johansen

De siste tre-fire tiårene er politisk-demokratiske ordninger i mange sammenhenger blitt erstattet av markedsløsninger og privat konkurranse. Resultatet har vært økende forskjeller, svekkede velferdsordninger, mer utrygge arbeidsforhold. Hva var tanken med alle disse reformene, hvor kom kunnskapene fra?

I sin siste bok har Ivar Hippe gitt et tidsbilde av den markedsradikale eller «nyliberale» bevegelsen, slik den er organisert i et internasjonalt nettverk av tenketanker. Gjennom deltakelse på konferanser og intervjuer med ledende skikkelser har han avdekket et politisk maskineri utenfor partiene, og vist konsekvensen i det ideologiske engasjementet som ligger til grunn og de økonomiske interessene som står bak. 

Ivar Hippe har bakgrunn som journalist, forfatter og konsulent. Han har bl.a. vært politisk rådgiver for LO-leder Valla, og sjefredaktør for magasinet Økonomisk Rapport. I år er han aktuell med boken Korstoget mot velferdsstaten. På innsiden av nyliberale tenketanker. 

Møteleder:  Anders Johansen

Ivar Hippe blir intervjuet av Anders Johansen om boken Korstoget mot velferdsstaten: På innsiden av nyliberale tenketanker som kom ut i 2021. Intervjuet ble gjennomført ved Læringslabben, UiB, i etterkant av møte i Forum for vitenskap og demokrati. Opptak av møte finner du også her.

Greenpeace og Natur og Ungdom stevnet staten for å stoppe fremtidig oljeleting og bidra til å redde klimaet for kommende generasjoner.

Like før jul falt Høyesteretts dom i klimasøksmålet. Staten fikk medhold i at Grunnloven § 112 ikke var krenket gjennom utlysning av 23. konsesjonsrunde. Hvilken betydning har Grunnlovens miljøparagraf da med tanke på et av tidens viktigste spørsmål, og hvilken betydning har dommen i Høyesterett? 

Til samtale om dette har vi invitert fire engasjerte jurister:
Professor Hans Petter Graver (UiO)
Forlagsredaktør Marius Gulbranson Nordby (Fagbokforlaget)
Professor Eirik Holmøyvik (UiB)
Professor Sigrid Eskeland Schütz (UiB)

Møteleder: Henriette Sinding Aasen

Aksel Tjora er redaktør for boka Universitetskamp.  30 akademikere skriver her om framveksten av en ekstern kontroll og en indre disiplinering som gradvis har begrenset universitetsdemokratiet, det kollegiale samholdet og den akademiske friheten.

Det såkalte Aune-utvalget har nylig lagt fram en rekke forslag om styring og ledelse. Tjora spør heller: Hva kan vi gjøre for å styrke fagfellesskapet i en tid preget av New Public Management? Har ikke akademikerne evne til selv å bestemme hva som er relevant kunnskap? Hvordan bør universitetene organiseres for å støtte, ikke styre, det akademiske arbeid og det kollegiale fellesskapet?

Møteleder: Tor Halvorsen

Ansvarlig for podcast: Ingjald Pilskog

Foto/ill.: UiB Flickr - Magnus Halsnes

Anja Salzmann er stipendiat ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, UiB.

Hun diskuterer boken Surveillance Capitalism av Shoshana Zuboff. Boken har fått mye oppmerksomhet. Den kritiserer de store teknologiselskapene for å samle personlig informasjon på måter som er ugjennomsiktige for brukerne, og for å utnytte den som fri råvare til kommersielle formål. Personvernet krenkes på denne måten, vår frihet som selvstendige, autonome individer undergraves. Slik tegnes et bilde av en ny form for kapitalisme basert på overvåking, kontroll og manipulasjon, som også kan sies å undergrave demokratiet. Hvor treffende er denne kritikken?

Omtale i The Guardian:  Shoshana Zuboff: ‘Surveillance capitalism is an assault on human autonomy’

Intervju med Shoshana Zuboff: Shoshana Zuboff on the Undetectable, Indecipherable World of Surveillance Capitalism | Centre for International Governance 

Boken Surveillance Capitalism av Shoshana Zuboff har fått mye oppmerksomhet. Den kritiserer de store teknologiselskapene for å samle personlig informasjon på måter som er ugjennomsiktige for brukerne, og for å utnytte den som fri råvare til kommersielle formål. Personvernet krenkes på denne måten, vår frihet som selvstendige, autonome individer undergraves. Slik tegnes et bilde av en ny form for kapitalisme basert på overvåking, kontroll og manipulasjon, som også kan sies å undergrave demokratiet. Hvor treffende er denne kritikken?

Omtale i The Guardian: Shoshana Zuboff: ‘Surveillance capitalism is an assault on human autonomy’

Intervju med Shoshana Zuboff: Shoshana Zuboff on the Undetectable, Indecipherable World of Surveillance Capitalism | Centre for International Governance 

Dag Elgesem er filosof, ansatt professor i IKT og samfunn ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, UiB.

Anja Salzmann er stipendiat ved samme institutt, engasjert i et prosjekt om nyhetsjournalistikk og mobilteknologi.

Møteleder: Anders Johansen