Forum for vitenskap og demokrati

Kjetil Jakobsen - Tillit til vitenskapen? 400 år etter Francis Bacon

Samfunnet er mer vitenskapeliggjort enn noensinne. Vi lever de facto i en permanent teknologisk revolusjon. Men tilliten til vitenskapen synes å være i fritt fall i brede befolkningslag.

Vaksinemotstand og klimafornektelse blomstrer i et konspiratorisk landskap som er blitt en betydelig politisk kraft. Kanskje er dette vår tids avgjørende demokratiske krise og paradoks: I det vitenskapeliggjorte samfunn savnes tillit til kunnskapens institusjoner.

Prinsippene for den permanente teknovitenskapelige revolusjon ble formulert av den engelske filosofen Francis Bacon i Det Nye Atlantis (1626). Utopifabelen foreligger nå for første gang på norsk, i Kjetil Jakobsens oversettelse. I etterordet argumenter Jakobsen for en ny lesning av Bacon, der problemet med hvordan man skaper tillit til forskning står i sentrum.  
   
Kjetil Ansgar Jakobsen er professor i intellektuell historie ved Nord universitet, Bodø. For tiden er han gjesteprofessor ved École des Hautes Études en Sciences Sociales, Paris. 

Siste utgivelser: Gabriel Tarde: Fremtidshistorisk fragment (innføringsessay, 2024) og Francis Bacon Det Nye Atlantis (oversettelse og innføringsessay, 2023).  

Møteleder: Anders Johansen

Arrangementets side.

Ansvarlig for podcasten, opptak og redigering, Ingjald Pilskog, førsteamanuensis i naturfag ved Høgskulen på Vestlandet.

Bjørn Vassnes - Problemet med kunstig intelligens

Problemet er ikke først og fremst teknologien selv, men at vi ikke forstår hva den nå skal erstatte, nemlig menneskelig intelligens – verken hva denne består i, eller hvilken rolle den spiller for historiens største prosjekt: vår sivilisasjon.

Når vi nå, i all hast, skal bytte ut menneskelig intelligens med KI på alle områder, setter vi dette prosjektet i fare, fordi mange viktige elementer, utviklet gjennom utallige generasjoner, plutselig kan bli borte.

Kommentar ved Dag Elgesem: Om bruk og misbruk av KI ved universitetet        

Bjørn Vassnes er vitenskapsjournalist, for tiden tilknyttet Klassekampen. Siste bok: KI – Den menneskelige faktor (2024).

Dag Elgesem er professor i IKT og samfunn ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, UiB. 

Møteleder: Anders Johansen

Arrangementets side.

Ansvarlig for podcasten, opptak og redigering, Ingjald Pilskog, førsteamanuensis i naturfag ved Høgskulen på Vestlandet.

Kunnskapsbasert politikk - Mineralutvinning på havbunnen

Norge er et at få land som ikke bare er positiv til mineralutvinning på havbunnen, men også aktivt jobber for å starte. Der andre land har satt på bremsene frem til vi vet hva vi driver på med, så har Stortingets flertall åpnet for kommersiell utforskning og utvinning.

Energiministeren har lovet at det bare skal skje dersom det er bærekraftig, men hva vil bærekraftig mineralutvinning på havbunnen si?

Hvordan organiseres og utføres kunnskapsutredninger, som grunnlaget for ‘kunnskapsbasert politikk’, i denne prosessen når kunnskapsgrunnlaget er spesielt mangelfullt? Hva sier fagmiljøene? Vet vi overhode hva som er der nede? Og om vi ikke har oversikt over hva som er der, hvordan kan vi da si noe om gruvedriften er bærekraftig?

Laura Drivdal, førstebibliotekar med fagansvar for politikk og forvaltning, sosiologi og sammenliknede politikk. Drivdal har erfaring fra forskningsprosjekter innen forskningsetikk / forskningsintegritet og akademisk redelighet, føre-var prinsippet, og ansvarlig forskning og innovasjon.

Peter Haugan, fagdirektør ved Havforskningsinstituttet og professor i oseanografi ved Institutt for geovitenskap. Haugan er ofte brukt til å formidle sitt kunnskapsfelt i alt fra små møter til store regjeringskonferanser. 

Møteleder: Ingjald Pilskog, førsteamanuensis i naturfag ved lærerutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet.

Referanser
Oversikt over UNCLOS med underogranisering
Guy Standing, The Blue Commons - Rescuing the Economy of the Sea
Guy Standing, Plunder of the Commons - A Manifesto for Sharing Public Wealth
Berit Ruud Retzer, Jens Evensens - Mannen som gjorde Norge større
High level panel for A sustainable Ocean Economy
EASAC Environment Program Director Michael Norton
Det Kongelige Klima- og Miljødepartement, Meld. St. 21 (2023-2024) Helhetlig forvaltningsplaner for de norske havområdene
Jon Hellevang i Teknisk Ukeblad 0424, Vi vet mer enn vi tror om havbunnsmineraler
Lars-Kristian Trellevik med flere, [Critical Review of the Article: “Evidence of Dark Oxygen Production at the Abyssal Seafloor” by Sweetman et al. in Nat. Geosci. 1–3 (2024) | by Lars-Kristian Trellevik | Aug, 2024 | Medium](https://medium.com/@larskristian.trellevik/critical-review-of-the-article-evidence-of-dark-oxygen-production-at-the-abyssal-seafloor-by-a1d0a69ab846)
Sweetman, A.K., Smith, A.J., de Jonge, D.S.W. _et al._ Evidence of dark oxygen production at the abyssal seafloor. _Nat. Geosci._ (2024). [https://doi.org/10.1038/s41561-024-01480-8](https://doi.org/10.1038/s41561-024-01480-8) [Evidence of dark oxygen production at the abyssal seafloor | Nature Geoscience](https://www.nature.com/articles/s41561-024-01480-8)
Aas, Ø. (2019). Økt legitimitet til konsekvensutredninger i Norge–Kan økt bevissthet om organisering og endrede roller styrke tilliten til ordningen?. Interessekonflikter i forskning.
Andersen, G. (2017). Parlamentets natur: Utviklingen av norsk miljø-og petroleumspolitikk (1945–2013). Universitetsforlaget.
Andersen, G. (2019). Forskning for politikk: Om uavhengighet i direktoratsektoren. Interessekonflikter i forskning, 153-175.
Asdal, K. (2015). What is the issue? The transformative capacity of documents. Distinktion: Scandinavian Journal of Social Theory, 16(1), 74-90.
Christensen, J. (2021). Expert knowledge and policymaking: a multi-disciplinary research agenda. Policy & Politics, 49(3), 455-471
Demortain, D. (2017). Expertise, regulatory science and the evaluation of technology and risk: Introduction to the special issue. Minerva, 55(2), 139-159.
Hauge, K. H., Blanchard, A., Andersen, G., Boland, R., Grøsvik, B. E., Howell, D., ... & Vikebø, F. (2014). Inadequate risk assessments–A study on worst-case scenarios related to petroleum exploitation in the Lofoten area. Marine policy, 44, 82-89.
Head, B. W. (2016). Toward more “evidence‐informed” policy making?. Public administration review, 76(3), 472-484.
Holth, F., & Winge, N. K. (Eds.). (2014). Konsekvensutredninger: rettsregler, praksis og samfunnsvirkninger. Universitetsforlaget.
Knaggård, Å. (2014). What do policy-makers do with scientific uncertainty? The incremental character of Swedish climate change policy-making. Policy Studies, 35(1), 22-39.
Knol, M. (2010). Constructing knowledge gaps in Barents Sea management: how uncertainties become objects of risk. Maritime Studies, 9(1), 61-79.
Reinertsen, H., & Asdal, K. (2019). Calculating the blue economy: producing trust in numbers with business tools and reflexive objectivity. Journal of Cultural Economy, 12(6), 552-570.
Saltelli, A., Kuc-Czarnecka, M., Piano, S. L., Lőrincz, M. J., Olczyk, M., Puy, A., ... & van der Sluijs, J. P. (2023). Impact assessment culture in the European Union. Time for something new?. Environmental Science & Policy, 142, 99-111
Stirling, A. (2023). Against misleading technocratic precision in research evaluation and wider policy–A response to Franzoni and Stephan (2023),‘uncertainty and risk-taking in science’. Research Policy, 52(3), 104709

Magne Flemmen: Arven etter Brox

Ottar Brox var en av de mest kjente samfunnsviterne og debattantene i Norge. Disse rollene integrerte han tett.

Det er ikke uvanlig å høre kritikk om politisert forskning, men om Brox kunne en heller si at han forskingiserte politikken. Han insisterte på den politiske viktigheten av utilsiktede konsekvenser. Dermed ble samfunnsvitenskapelig analyse avgjørende for politikken. Dette er en rød tråd som forbinder hans tidlige analyser av Nord-Norge-planen med hans senere kritikk av arbeidskraftimport, via den prinsipielle kritikken hans av utopisk politikk. 

Magne Flemmen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO.

Møteleder: Anders Johansen

Sted: Universitetsmuseet (inngang gjennom Christie Café)

Tid: 23.05.2024 - 08.30–10.00

Espen Ytreberg og Joel Halldorf: Leseleksen – lesekultur i høyere utdanning

Læringskulturen og kunnskapssynet i høyere utdanning er presset. Hvordan påvirkes sektoren av endringer i lesekultur og materiell kunnskapsinfrastruktur?

Vinterens plagiatskandaler og innføringen av generativ kunstig intelligens er eksempler på utfordringer for den tradisjonelle skrivepraksisen ved universitetene. Men hvordan står det til med lesingen? Ved noen institusjoner legges bokhandlene ned, og ansattes boksamlinger fremstår som et problem i kontorforvaltningen.

Samtidig byr den digitale distribusjonen et enormt tilfang av kunnskap, gjennom tidsskrifter og digitaliserte boksamlinger. Selv studentenes kompendier er for lengst blitt digitalisert, men mange opplever vansker med å lese disse tekstene. Hvordan påvirkes arbeidet i høyere utdanning av endringer i lesekultur og materiell kunnskapsinfrastruktur? 

Espen Ytreberg er professor i medievitenskap ved UiO. I flere år har han vært involvert i arbeid med å trene studenter i konsentrert lesing.

Joel Halldorf er professor i kirkehistorie ved Enskilda Högskolan Stockholm. Siste bok: Bokens folk – en sivilisasjonshistorie fra papyrus til piksler (norsk utgave 2024). 

Møteleder: Kristoffer Jul-Larsen

Tid: 24.04.2024 - 08.30–10.00

Sted: Universitetsmuseet (inngang gjennom Christie kafé)

Dieter Plehwe: Why do university professors join think tanks?

Think tanks are situated at the interface of politics, media, business, and academia. The number of think tanks is growing, with increasing influence on the relationship between knowledge and politics. Academics from universities and research institutes sit on think tank boards and perform a variety of functions for think tanks. Is this why think tanks are considered more successful “knowledge advisors” than universities?

Academics at university continue to occupy a particular intellectual authority based on their distance to interest groups. Can such a claim to special positions of public intellectuals be maintained if university professors act both inside and outside the protected realm of the university?

Dieter Plehwe, senior research fellow at the Wissenschaftzentrum Berlin, is a co-editor of The Road to Mont Pelerin (2009), Nine Lives of Neoliberalism (2020) and Market Civilizations (2022). His current project on the Atlas Network maps the scope and influence of neoliberal think tanks (like Civita) in five world regions.

Møteleder: Tor Halvorsen

21.03.2024 - 08.30–10.00

Universitetsmuseet (inngang gjennom Christie kafé)

Kari Tove Elvbakken om universitetene og instituttsektoren - historie og politikk

Noreg har ein stor instituttsektor, med eit mangfald av forskingsinstitutt – CICERO, NORCE, SINTEF, CMI, PRIO, FAFO og mange fleire. Sektoren er no både ein konkurrent, særleg om ressursar, og ein samarbeidspartnar for universiteta. Korleis kan endringar i universitetas roller overfor instituttsektoren bli forstått? Blir institusjonane meir og meir like? Kva då med grunnforsking og forskingsbasert undervisning?    
   
Kari Tove Elvbakken er professor ved Institutt for Politikk og forvaltning, UiB. Ho har nyleg vore med på å redigere UiBs trebinds jubileumsverk Vitenskap og vitenskapshistorier (2022), og arbeider for tida med ei bok om instituttsektoren i det norske forskingssystemet.

   
Møteleiar: Anders Johansen

Tid: 07.03.2024 - 08.30–10.00

Sted: Universitetsmuseet

Helene Ingierd: Forskningens troverdighet

For å ta best mulige beslutninger, trenger samfunnet et best mulig kunnskapsgrunnlag.

For å få best mulig kunnskapsgrunnlag, trenger vi fri forskning, som også kan komme med ubehagelige svar. For at kunnskapsgrunnlaget og beslutningene skal bli akseptert, må folk kunne stole på at forskningen er best mulig, og virkelig fri.

Da de nye, felles ernæringsrådene til Nordisk ministerråd ble lansert tidligere i år, følte enkelte næringer, og politikere som støtter disse næringene, seg truet. Da valgte de å angripe forskerne bak rapporten.

Helene Ingierd var i vår ute og kritiserte maktpersoner som sår tvil om vitenskapen bak slike råd.  Dette kan gi alvorlige konsekvenser for vårt demokrati.

Helene Ingierd er direktør for De nasjonale forskningsetiske komiteene. Siste bok: Interessekonflikter i forskning (2019).

Møteleder: Ingjald Pilskog, førsteamanuensis i naturfag ved Høgskulen på Vestlandet

Jon Naustdalslid: Kan demokratiet takle klimatrugslane?

Kva rolle bør vitskapen spele?

Jon Naustdalslid har framstilt klimakrisa som ei «krise for demokratiet». Representantar for vitskapen krev «meritokrati». Aksjonistar tek saka i eigne hender (t.d. Extinction Rebellion). Andre vil ha «miljødiktatur».

Men om klimakampen skal lukkast, må vel heller demokratiet styrkast?

Spørsmåla er då kva rolle vitskapen bør spele. Kor lagt kan det sivile samfunnet gå i sine protester? Er demokratiet i stand til å handle raskt nok? Er det ikkje – trass alt - den rikaste 10-prosenten som bestemmer?

Jon Naustdalslid har bak seg ei lang karriere frå høgskulesystemet og den samfunnsvitskaplege instituttsektoren, mellom anna som leiar for By- og regionforskningsinstituttet NIBR. Han har skrive mykje om samfunnsstyring, klima og miljø, og er aktuell med boka Klimatrusselen. Krise for demokratiet? (2022)

Møteansvarleg: Tor Halvorsen

Espen Stueland: Kroppens forsvinning – og tilbakekomst

Under koronaepidemien ble det tydelig hvor små forventninger samfunnet har til humaniora, og samtidig hvor lite beredt eller villig de ulike fagene er til å «gå inn i sin tid»... I Koronakommisjonens to rapporter var ikke humaniora nevnt én gang.

 

Slik skriver Espen Stueland i boka Historien med eller uten kropp? Han etterlyser her en humanistisk tenkning som ivaretar tverrfaglige perspektiver på menneskekroppen, og på biologi og natur i det hele.

Hvor finnes i dag filosofiske perspektiver som overskrider den tradisjonelle arbeidsdelingen mellom natur- og kulturfagene? Stueland fremhever bl.a. Sheila Jasanoff og Catherine Malabou. Han viser at utelatelsen av perspektiver på helse, kropp og natur i norske historieverk har ført til fortielser og fordreininger.

Espen Stueland er lyriker, kritiker, essayist m.m., og pioner i moderne sakpoesi. Han tok doktorgraden ved UiB på boka Gjennom kjøttet. Disseksjonen og kroppens kulturhistorie (2008). Siste utgivelser: Eilert Sundt-tilstanden (2019), Pandemiarkivene (2021), Gaffadiktene (2023) – og Historien med eller uten kropp? (2023).

Møteleder: Anders Johansen

Foto/ill.: Forlaget Oktober / Baard Henriksen.