Forum for vitenskap og demokrati

Er det en motsetning mellom fokus på økonomisk vekst og behovet for å møte globale utfordringer, og i så fall, hvordan bør vi transformere forskning og undervisning?

Universities are expected to contribute with knowledge to meet the global challenges. Both in the UN Agenda on Sustainable Development, the Paris agreement, and Kunming-Montreal biodiversity framework, new knowledge and the revision of old is asked for. 

But for the most part, research councils and university leaders, in line with OECD´s knowledge politics, align the relevance of knowledge with capitalist economic growth.

Is there a contradiction between this «knowledge for growth», and the need to meet the global challenges? If so, how must universities transform its research and teaching?

Don Kalb is a professor at the Department of Social Anthropolgy (UiB) and the leader of GRIP (Global Research Programme on Inequality). Latest book: Insidious Capital: Frontlines of Value at the End of a Global Cycle (2024).

Kjetil Rommetveit is professor at Centre for the Study of the Sciences and Humanities. He is the initiator of the cross-disciplinary «Master on sustainability» at the same centre. He will comment on Kalb's talk and the overall topic.

Chair: Tor Halvorsen

Treng vi forskingsinstitutt når universiteta allereie står for 40 prosent av den anvendte forskinga, eller er institutta i ferd med å overta fleire av oppgåvene til universiteta?

Noreg har mange og store forskingsinstitutt. Fleire bidreg til utdanning av ph.d.- kandidatar (Meld.St. 14.2024–2025, Sikker kunnskap i en usikker tid s. 88). Samstundes er universiteta oppdragsorienterte (Meld.St. 14, s. 22). Og, vi er alle forskarar – anten vi arbeider i den eine eller andre sektoren. 

Kari Tove Elvbakken, professor emerita ved Institutt for politikk og forvaltning ved UiB, og Vera Schwach, forskar 1 ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), har skrive og redigert boka: Kunnskap og politikk. Forskning, forvaltning og forskningsinstitutter (Fagbokforlaget 2025).

På frukostmøtet drøfter dei arbeidsdelinga mellom universitet og institutt over tid her i landet og i Skandinavia. Ein kan spørje seg om vi treng forskingsinstitutt når universiteta allereie står for 40 prosent av den anvendte forskinga i Noreg. Eller; ser det ut til at institutta  er i ferd med å overta fleire av oppgåvene til universiteta

Møteleiar: Tor Halvorsen

Forum for vitenskap og demokrati markerer 200-årsdagen til universitetsmuseet.

Fra den spede starten i 1825 vokste Bergens Museum raskt til en institusjon på høyde med sin europeiske samtid. Samlingene fikk en tredobbel funksjon: De tjente den lokale kulturhistoriske forskningen, det bergenske borgerskapets kulturelle dannelse og den nasjonale «selverobring» i kjølvannet av 1814. Siste halvdel av 1800-tallet var det særlig de naturhistoriske samlingene med tilhørende forskning som drev museets utvikling. 

Men fra 1901 ble den kulturhistoriske virksomheten revitalisert. Som i den første tiden dannet disse samlingene på en gang en infrastruktur for forskningen og del av byens borgerlige kulturoffentlighet. Slik kan man hevde at 1800-tallet ved Bergens Museum varte helt frem til den tidlige etterkrigstiden.

Fredrik Thue er professor i historie ved OsloMet

Møteleder: Anders Johansen

All kunnskapsutvikling som de nye makthaverne ikke liker, skal det settes en stopper for. Forskingsområder blir avviklet, ansatte blir oppsagt, data blir fjernet.

Institusjonene blir pålagt selvsensur i tråd med lange lister over forbudte ord. Brysomme personer risikerer utvisning, eller innreiseforbud. Dette angår oss selv, ganske direkte: Mye av forskingen ved UiB er tett innvevd i samarbeid med USA. Men hva kan vi gjøre? Boikotte fora der vi ikke kan uttrykke oss fritt uten å skade våre amerikanske medforfattere? Satse på kunnskapslagring og infrastruktur i europeisk regi? Tilby asyl til forfulgte kolleger?

I panelet:

Kikki Kleiven – førsteamanuensis ved Institutt for geovitenskap, UiB, og direktør for Bjerknessenteret for klimaforsking

Jill Walker Rettberg – professor i digital kultur ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, UiB, og nestleder ved Senter for digitale fortellinger. Initiativtaker til Stand Up for Science-markeringen på Muséplass 7. mars.

Med kommentar fra viserektor for forskning og internasjonale relasjoner ved UiB, Benedicte Carlsen.

Møtet ble holdt i Café Christi, Naturhistoriske samlinger, Universitetsmuseet i Bergen.

«Kvalitetsreformen» førte til store forandringer av universitetet. Ledelse, ikke demokrati – og læringsutbytte, relevans og studieløp, ikke frie studier – er noen stikkord.

Hvorfor støttet studentene opp om disse reformene? Hvorfor kaller de seg nå «elever», ser på universitetet som en «skole», og på professorene som leverandører av undervisningstjenester?

Med bakgrunn i sin bok om studentbevegelsens historie vil Åsmund Borgen Gjerde innlede om hva som har skjedd. Hvor er det blitt av den akademiske alliansen mellom studenter og professorer som preget universitetet før kvalitetsreformen?

Åsmund Borgen Gjerde er historiker, og for tiden postdoktor ved UiB. Siste bok: Pamper og opprørere. Den norske studentbevegelsens historie (2024). 

Møteleder: Anders Johansen

Møte ble avholdt 13. mars 2025 i Forhandlingsrommet ved Universitetsmuseet i Bergen.

Etter at Thomas Hylland Eriksen døde i november i fjor, hevdet mange at en epoke er forbi. Mens tomrommet etter ham er stort og merkbart, er det grunn til å spørre om den type rom han fylte gjennom førti år i offentligheten, er i ferd med å bli stadig mindre, stadig smalere – ment for de innvidde, ikke for allmennheten.

Thomas Hylland Eriksens betydning kan vurderes på denne måten: Ved å bruke hans posisjon som inngang til å belyse strukturelle endringer i norsk intellektuell offentlighet.

Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved Universitet i Oslo, spaltist i Morgenbladet og Klassekampen, og forfatter av tredve bøker om etikk, politisk teori og miljøfilosofi. Siste bok: Animal Lives and Why They Matter (2023).

Møteleder: Anders Johansen

Kommuniserer vi godt nok kunnskapen vår som viser at vi menneske utgjer ein stor og aukande trussel mot det biologiske mangfaldet?

 

Vigdis Vandvik, leiar av Senter for bærekraftig arealbruk (CeSAM) og professor ved Institutt for biovitskap (BIO), har tatt initiativet til eit forskaropprop om Noregs oppfølging av «naturavtalen» der det kritiserer den manglande viljen til å stoppe tapet og forringinga av naturen. 

Meir enn 1000 har alt slutta opp om oppropet. «Naturavtalen» skal handsamast i Stortinget 30. januar.
 
Men kvifor eit opprop? Er dette ein formålstenleg måte å utrykke kunnskapsmakt på? Kommuniserer vi godt nok kunnskapen vår som viser at vi menneske utgjer ein stor og aukande trussel mot det biologiske mangfaldet? 
 
Professor Vigdis Vandvik vil med bakgrunn i erfaringane med oppropet drøfte korleis vitskapsbasert kunnskap og universiteta kan og bør gjere seg gjeldande overfor politikken i det demokratiske Noreg. 

Kommentarinnlegg ved Professor Ingunn Elise Myklebust

Møteleiar: Tor Halvorsen

Har vi framleis eit «universitas» som er konstituerande for den profesjonelle einskapen?

Den akademiske profesjonen sitt fremste kjennemerke har vore fridom til å forske og undervise i tråd med standardar som den sjølv forvaltar. Den har sitt virke i eit universitetsmiljø som tar vare på det vitskapelege fellesskapet på tvers av fag. 

Fins det lenger noko slikt? 

Eller er heller universitetstilsette fagspesialistar og ekspertar, vitskapsfolk og kanskje intellektuelle? 

Har vi framleis eit «universitas» som er konstituerande for den profesjonelle einskapen?

Innleiing ved professor og instituttleiar Rasmus Tore Slaattelid, Senter for Vitskapsteori, Universitet i Bergen.

Møteleiar: Tor Halvorsen

Samfunnet er mer vitenskapeliggjort enn noensinne. Vi lever de facto i en permanent teknologisk revolusjon. Men tilliten til vitenskapen synes å være i fritt fall i brede befolkningslag.

Vaksinemotstand og klimafornektelse blomstrer i et konspiratorisk landskap som er blitt en betydelig politisk kraft. Kanskje er dette vår tids avgjørende demokratiske krise og paradoks: I det vitenskapeliggjorte samfunn savnes tillit til kunnskapens institusjoner.

Prinsippene for den permanente teknovitenskapelige revolusjon ble formulert av den engelske filosofen Francis Bacon i Det Nye Atlantis (1626). Utopifabelen foreligger nå for første gang på norsk, i Kjetil Jakobsens oversettelse. I etterordet argumenter Jakobsen for en ny lesning av Bacon, der problemet med hvordan man skaper tillit til forskning står i sentrum.  
   
Kjetil Ansgar Jakobsen er professor i intellektuell historie ved Nord universitet, Bodø. For tiden er han gjesteprofessor ved École des Hautes Études en Sciences Sociales, Paris. 

Siste utgivelser: Gabriel Tarde: Fremtidshistorisk fragment (innføringsessay, 2024) og Francis Bacon Det Nye Atlantis (oversettelse og innføringsessay, 2023).  

Møteleder: Anders Johansen

Arrangementets side.

Ansvarlig for podcasten, opptak og redigering, Ingjald Pilskog, førsteamanuensis i naturfag ved Høgskulen på Vestlandet.

Problemet er ikke først og fremst teknologien selv, men at vi ikke forstår hva den nå skal erstatte, nemlig menneskelig intelligens – verken hva denne består i, eller hvilken rolle den spiller for historiens største prosjekt: vår sivilisasjon.

Når vi nå, i all hast, skal bytte ut menneskelig intelligens med KI på alle områder, setter vi dette prosjektet i fare, fordi mange viktige elementer, utviklet gjennom utallige generasjoner, plutselig kan bli borte.

Kommentar ved Dag Elgesem: Om bruk og misbruk av KI ved universitetet        

Bjørn Vassnes er vitenskapsjournalist, for tiden tilknyttet Klassekampen. Siste bok: KI – Den menneskelige faktor (2024).

Dag Elgesem er professor i IKT og samfunn ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, UiB. 

Møteleder: Anders Johansen

Arrangementets side.

Ansvarlig for podcasten, opptak og redigering, Ingjald Pilskog, førsteamanuensis i naturfag ved Høgskulen på Vestlandet.