Episodes
![Arven etter Skjervheim: fagkritikk som samfunnskritikk](https://pbcdn1.podbean.com/imglogo/ep-logo/pbblog3657824/Arven_etter_Skjervheima43q5_300x300.jpeg)
Thursday Jan 19, 2023
Arven etter Skjervheim: fagkritikk som samfunnskritikk
Thursday Jan 19, 2023
Thursday Jan 19, 2023
Hans Skjervheims tekster har noe betydelig å si om vår tids utfordringer – fra tiltroen til vitenskapen, filosofiens rolle, forvitringen av den liberale orden, økologisk krise, til algoritmestyrte sosiale medier, «fake news» og identitetspolitikk.
Hans Skjervheim (1926-1999) har hatt stor betydning for norsk åndsliv og offentlig ordskifte. Han viste hvordan filosofiske problemstillinger ikke bare angår fagfilosofer, men også er til stede i politisk debatt og i hverdagens små og store utfordringer.
Kjernen i Skjervheims kritikk av positivismen var at den representerte en manglende grunnlagstenkning som også gjenspeilet problematiske samfunnstendenser. Universitetet og filosofien hadde dermed en sentral samfunnsoppgave i å stadig minne oss på slike grunnspørsmål.
Er det mulig å ha denne tilliten til filosofien som fag og til universitetet som institusjon i dag? Er det fremdeles rom for den intellektuelle som betrakter fagkritikk som samfunnskritikk?
Kommentator: Gunnar Skirbekk
Lars Petter Storm Torjussen er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk, UiB. Hans siste bøker er Arven etter Skjervheim (red.) (2022), Grunnspørsmål i pedagogikken (red.) (2021) og Heideggers testamente (red.) (2019).
Møteleder: Anders Johansen
![Klimasøksmålet til Menneskerettighetsdomstolen med Sigrid Eskeland Schütz og Henrik Jorem](https://pbcdn1.podbean.com/imglogo/image-logo/3657824/vitdem-logo_stor_300x300.png)
Tuesday Jan 17, 2023
Tuesday Jan 17, 2023
Kan vi løse klimaspørsmål og andre gjenstridige problem i domstolene? Vil Den europeiske menneskerettsdomstolen holde statene ansvarlig for klimaendringene?
Greenpeace og Natur og Ungdom har saksøkt staten med påstand om at tillatelsen til oljeleting i Barentshavet er i strid med Grunnlovens miljøparagraf. Forum for vitenskap og demokrati har fulgt saken i alle år, fra Morten Traaviks iscenesettelse av «århundrets rettssak» (2017) til behandlingen i Lagmannsrett (2019) og Høyesterett (2021).
At saken nå kommer opp for Den europeiske menneskerettsdomstolen, markerer vi med innlegg fra to rettsforskere:
Sigrid Eskeland Schütz: Kan vi løse klimaspørsmål og andre gjenstridige problem i domstolene?
Henrik Jorem: Vil Den europeiske menneskerettsdomstolen holde statene ansvarlig for klimaendringene?
Sigrid Eskeland Schütz er professor ved Det juridiske fakultet, UiB. Hun arbeider med miljørett og særlig marine spørsmål og næringer.
Henrik Jorem er stipendiat ved Det juridiske fakultet, UiB. Han publiserte nylig en kommentar i Juridika med tittel «Klimaendringene som menneskerettslig problem». (https://juridika.no/innsikt/klimaendringene-som-menneskerettslig-problem).
Møteleder: Henriette Sinding Aasen
Vi beklager dårlig lyd på grunn av tekniske problemer med opptaket.
![Kristoffer Chelsom Vogt: Innovasjonssnakket](https://pbcdn1.podbean.com/imglogo/image-logo/3657824/vitdem-logo_stor_300x300.png)
Monday Oct 10, 2022
Kristoffer Chelsom Vogt: Innovasjonssnakket
Monday Oct 10, 2022
Monday Oct 10, 2022
Den stadige fremheving av «innovasjon» i norsk forskning og utdanning er preget av vag begrepsbruk, søknadsbasert forhåndserklæring, og liten vilje til reell etterprøving. Kan veksten i midler til «innovasjon» over tid ha medført en forskyvning av ressurser vekk fra grunnforskning?
Kristoffer Chelsom Vogt er professor og instituttleder ved Sosiologisk institutt (UiB). Les hans ferske artikkel «Innovasjonssnakk», i Khrono.no
Møteleder: Anders Johansen
![Akademisk autonomi under press? En innledning med Agnete Vabø](https://pbcdn1.podbean.com/imglogo/image-logo/3657824/vitdem-logo_stor_300x300.png)
Monday Sep 26, 2022
Akademisk autonomi under press? En innledning med Agnete Vabø
Monday Sep 26, 2022
Monday Sep 26, 2022
Representerer de endrede prinsipper for organisering, styring og finansiering en trussel mot akademisk autonomi?
Et styringstrykk med vekt på management og et stort administrativt apparat, kan gå på bekostning av kollegial styring og ledelse. Det gjelder også fremveksten av serviceuniversitetet med studenten i sentrum, og mer eksterne krav og standarder for kvalitet i høyere utdanning. Alt i alt ser det ut til at de endrede prinsipper for organisering, styring og finansiering representerer en trussel mot akademisk autonomi.
Agnete Vabø er forskningsdekan ved Fakultetet for samfunnsvitenskap, OsloMet. Hun har nylig vært med på å utarbeide rapporten Et ytringsklima under press. Akademisk frihet og ytringsfrihet i en brytningstid (2021).
Møteleder: Anders Johansen
![Evalueringsfeber og evidensjakt?](https://pbcdn1.podbean.com/imglogo/image-logo/3657824/vitdem-logo_stor_300x300.png)
Wednesday May 11, 2022
Evalueringsfeber og evidensjakt?
Wednesday May 11, 2022
Wednesday May 11, 2022
Den faglige kollegialitet er blitt erstattet av evalueringer og individualisert konkurranse. Ny-positivistiske ideer om "evidens" har ført til mer politisk styring. Dette er påstander som kommer frem i boka (2022) "Evalueringsfeber og Evidensjagt". Forfatteren, filosof Steen Nepper Larsen, vil på frokostseminaret argumentere for at vi nå må reise et forsvar for fagligheten. Larsen er lektor i utdanningsvitenskap ved Danmarks Pedagogiske Universitet og er en kjent stemme i den danske kunnskapspolitiske debatten.
Møteleder: Tor Halvorsen
![Fredrik Thue: Mot et trangere akademisk ytringsrom?](https://pbcdn1.podbean.com/imglogo/image-logo/3657824/vitdem-logo_stor_300x300.png)
Tuesday May 03, 2022
Fredrik Thue: Mot et trangere akademisk ytringsrom?
Tuesday May 03, 2022
Tuesday May 03, 2022
Bidrar populistiske strømninger utenfra og identitetspolitikk innenfra til å skape trangere kår for frimodige akademiske ytringer? Styres og finansieres forskning og høyere utdanning i dag på måter som skaper konformitet med offisielle målsettinger og «politisk korrekte» slagord? Bidrar måten unge forskere rekrutteres og sosialiseres på til å favorisere opportunistisk tilpasning snarere enn originalitet og selvstendighet? Dette er noen av spørsmålene som tas opp i en rapport om den akademiske ytringsfrihetens vilkår, skrevet av en forskergruppe ved OsloMet. I dette foredraget blir noen hovedsynspunkter fra rapporten holdt opp mot Kierulf-utvalgets ferske NOU om akademisk ytringsfrihet og Fritt Ord-rapporten Ytringsfrihet i en ny offentlighet.
Fredrik Thue er professor i vitenskapsstudier ved OsloMet. I senere tid har han blant annet ledet arbeidet med rapporten Er akademisk ytringsklima under press? Akademisk frihet og ytringsfrihet i en brytningstid (2021).
Møteleder: Anders Johansen
![«Excellence» og nyliberal kunnskapspolitikk: truslar mot akademisk autonomi og kollegialitet?](https://pbcdn1.podbean.com/imglogo/image-logo/3657824/vitdem-logo_stor_300x300.png)
Wednesday Mar 23, 2022
Wednesday Mar 23, 2022
Knut Holtan Sørensen har vært med på å foreta en bred sammenligning av utviklingen innen UCLA og NTNU i den nyliberale epoken. Sammenligningen viser mange felles trekk, for eksempel hvordan metriske måleinstrumenter, foretakslignende styringsinstrumenter og voksende byråkratisering har formet det akademiske arbeidet. Tross dette kan nedfelte verdier som akademisk frihet og kollegialitet brukes til å gjenreise det «akademiske borgerskap», og føre oppmerksomheten tilbake til faglig innhold og faglig funderte vurderinger av hva som er god kunnskap.
Knut Holtan Sørensen er professor emeritus ved NTNU. Siste bok (sammen med Sharon Traweek, UCLA): Questioning excellence in Academia. A tale of two universities (2022). Boka kan lastes ned her
Møteleder: Tor Halvorsen
![Gunnar Skirbekk: Religion i moderne samfunn](https://pbcdn1.podbean.com/imglogo/image-logo/3657824/vitdem-logo_stor_300x300.png)
Monday Mar 14, 2022
Gunnar Skirbekk: Religion i moderne samfunn
Monday Mar 14, 2022
Monday Mar 14, 2022
Kva skal vi med religion i moderne samfunn? Er det over og ut? Eller utgjer religion ein ressurs, også for moderne personar i moderne samfunn?
Må religiøse personar, som andre, ta innover seg, og tilpasse seg, dei grunnleggjande fordringane i moderne, vitskapsbaserte samfunn? Og dersom dei ‘må’, er det då ut frå eigne gyldigheitspretensjonar, eller også av ansvarsetiske grunnar, i ei verd i krise? I så fall, kan eit vitskapsfilosofisk perspektiv fungere som eit supplerande og korrigerande bidrag i forhold til det vi gjerne høyrer frå religionsvitarar og teologar?
Gunnar Skirbekk er professor emeritus i vitskapsfilosofi ved Universitetet i Bergen.
Siste bok: Religion i moderne samfunn (2021).
Møteleder: Anders Johansen
![Tankesmiene: et demokratisk problem? Med Eirik Løkke og Magnus marsdal](https://pbcdn1.podbean.com/imglogo/image-logo/3657824/vitdem-logo_stor_300x300.png)
Thursday Mar 03, 2022
Tankesmiene: et demokratisk problem? Med Eirik Løkke og Magnus marsdal
Thursday Mar 03, 2022
Thursday Mar 03, 2022
De siste årene har tankesmier som Civita og Manifest i økende grad etablert seg som premissgivere for den politiske debatten. Er det et tegn på at rollen til universitetenes eksperter svekkes?
Tradisjonelt har vitenskapelig ansatte hatt sentrale roller i den offentlige debatten, både gjennom massemediene og ekspertfora som NOU-utvalg. Overtar tankesmiene noe av forskningens plass, eller fyller de et rom der akademia ikke har deltatt? Hva er egentlig de såkalte tankesmiene? Er de et positivt tilskudd til demokratiet, eller tvert imot et demokratisk problem?
Innledere:
Eirik Løkke (Civita)
Magnus Marsdal (Manifest Tankesmie)
Møteleder: Anders Johansen
![Thomas Piketty og myten om det egalitære Norden - et foredrag av Kjetil Jakobsen](https://pbcdn1.podbean.com/imglogo/image-logo/3657824/vitdem-logo_stor_300x300.png)
Wednesday Dec 01, 2021
Thomas Piketty og myten om det egalitære Norden - et foredrag av Kjetil Jakobsen
Wednesday Dec 01, 2021
Wednesday Dec 01, 2021
Hvorfor tror vi da at den norske likheten er gammel og nærmest naturgitt?
Norge og de nordiske land er i dag blant verdens mest egalitære land. Det er vanlig å tenke seg at fenomenet er gammelt og at Norge historisk sett er et land av jevne bønder, med små sosiale forskjeller, med «hytter og hus og ingen borge» (Bjørnson). Nyere forskning, inspirert blant annet av arbeidene til Thomas Piketty, tilsier imidlertid at godene historisk sett ikke var jevnere fordelt i Norge enn i andre land. Hvorfor tror vi da at den norske likheten er gammel og nærmest naturgitt? Og hvordan ble vi så egalitære?
Kjetil Jakobsen er professor i historie ved Nord universitet i Bodø. Siste bok på norsk: Etter Charlie Hebdo. Ytringsfrihet i det 21. århundret (2016).
Møteleder: Anders Johansen