Forum for vitenskap og demokrati

«Excellence» og nyliberal kunnskapspolitikk: truslar mot akademisk autonomi og kollegialitet?

Knut Holtan Sørensen har vært med på å foreta en bred sammenligning av utviklingen innen UCLA og NTNU i den nyliberale epoken. Sammenligningen viser mange felles trekk, for eksempel hvordan metriske måleinstrumenter, foretakslignende styringsinstrumenter og voksende byråkratisering har formet det akademiske arbeidet. Tross dette kan nedfelte verdier som akademisk frihet og kollegialitet brukes til å gjenreise det «akademiske borgerskap», og føre oppmerksomheten tilbake til faglig innhold og faglig funderte vurderinger av hva som er god kunnskap.

Knut Holtan Sørensen er professor emeritus ved NTNU.  Siste bok (sammen med Sharon Traweek, UCLA): Questioning excellence in Academia. A tale of two universities (2022). Boka kan lastes ned her

Møteleder: Tor Halvorsen

Gunnar Skirbekk: Religion i moderne samfunn

Kva skal vi med religion i moderne samfunn? Er det over og ut? Eller utgjer religion ein ressurs, også for moderne personar i moderne samfunn? 

Må religiøse personar, som andre, ta innover seg, og tilpasse seg, dei grunnleggjande fordringane i moderne, vitskapsbaserte samfunn? Og dersom dei ‘må’, er det då ut frå eigne gyldigheitspretensjonar, eller også av ansvarsetiske grunnar, i ei verd i krise? I så fall, kan eit vitskapsfilosofisk perspektiv fungere som eit supplerande og korrigerande bidrag i forhold til det vi gjerne høyrer frå religionsvitarar og teologar?

Gunnar Skirbekk er professor emeritus i vitskapsfilosofi ved Universitetet i Bergen.
Siste bok: Religion i moderne samfunn (2021).

Møteleder: Anders Johansen

Tankesmiene: et demokratisk problem? Med Eirik Løkke og Magnus marsdal

De siste årene har tankesmier som Civita og Manifest i økende grad etablert seg som premissgivere for den politiske debatten. Er det et tegn på at rollen til universitetenes eksperter svekkes? 

Tradisjonelt har vitenskapelig ansatte hatt sentrale roller i den offentlige debatten, både gjennom massemediene og ekspertfora som NOU-utvalg. Overtar tankesmiene noe av forskningens plass, eller fyller de et rom der akademia ikke har deltatt? Hva er egentlig de såkalte tankesmiene? Er de et positivt tilskudd til demokratiet, eller tvert imot et demokratisk problem?

Innledere:
Eirik Løkke (Civita) 
Magnus Marsdal (Manifest Tankesmie)

Møteleder: Anders Johansen

Thomas Piketty og myten om det egalitære Norden - et foredrag av Kjetil Jakobsen

Hvorfor tror vi da at den norske likheten er gammel og nærmest naturgitt?

Norge og de nordiske land er i dag blant verdens mest egalitære land. Det er vanlig å tenke seg at fenomenet er gammelt og at Norge historisk sett er et land av jevne bønder, med små sosiale forskjeller, med «hytter og hus og ingen borge» (Bjørnson). Nyere forskning, inspirert blant annet av arbeidene til Thomas Piketty, tilsier imidlertid at godene historisk sett ikke var jevnere fordelt i Norge enn i andre land. Hvorfor tror vi da at den norske likheten er gammel og nærmest naturgitt? Og hvordan ble vi så egalitære? 

Kjetil Jakobsen er professor i historie ved Nord universitet i Bodø. Siste bok på norsk: Etter Charlie Hebdo. Ytringsfrihet i det 21. århundret (2016).

Møteleder: Anders Johansen

Kari Tove Elvbakken og Terje Finstad: Olje – vitenskap og en ny kunnskapsøkonomi

Dette er en historie om oppdagelsen av oljen, satsing på oljeforskning på 1980-tallet og kontroverser om oljeforskningens plass ved universitetet fra først på 2000-tallet – og omdanningen til energiforskning og bærekraftmål. Dette er en historie om grunnforskning, oljeselskap, teknologi, utdanning og om konflikter og universitetsstrategier.  

Kari Tove Elvbakken er professor ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, UiB.
Terje Finstad er førsteamanuensis ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU.
Begge gir bidrag til verket Vitenskap og vitenskapshistorier, Universitetet i Bergen 75 år

Universitetet i statens tjeneste? - foredrag av Hege Roll-Hansen

Hva er forholdet mellom kunnskap og politikk? Hvordan har forskerne ved UiB påvirket – og latt seg påvirke av – dette forholdet?

 

«Utviklingen ved UiB er et veldig godt eksempel på sammenhengen mellom fag og politikk» hevder Hege Roll-Hansen. Men er dette et godt eksempel på hvordan denne sammenhengen bør organiseres?

Hege Roll-Hansen
Institutt for kultur, religion og samfunnsfag
Universitetet i Sørøst-Norge

Hege Roll-Hansen er historiker, ansatt ved Universitetet i Sør-Øst-Norge. Hun er medforfatter til UiBs kommende 75 års jubileumshistorie.

Tid: Onsdag 22. september. Frokost fra 08.00 – foredrag med diskusjon fra 08.30 til 10.00
Sted: Universitetsmuseet (inngang gjennom Christie kafé)
Møteleder: Tor Halvorsen

Har partiene noen universitetspolitikk?

Er det noen forskjell å snakke om? Hvem tar vitenskapenes kår på alvor? Vi har invitert Arbeiderpartiet, Rødt og Venstre til debatt.

I programmene til stortingsvalget heter det, både hos den ene og den andre, at det gjelder å styrke grunnbevilgningen til forsking, redusere bruken av midlertidige ansettelser, gjenreise tilliten til fagfolkene osv. Hva betyr dette, nærmere bestemt, hvordan forplikter det?

Tre politikere stiller til debatt: Peter Hatlebakk (Ap), Solveig Schytz (Venstre) og Sofie Marhaug (Rødt).

To representanter for fagforeningene hjelper til med å grille dem: Steinar Vagstad (Forskerforbundet) og Jørgen Melve (NTL).

Møteledere: Tor Halvorsen og Anders Johansen

Ivar Hippe: Korstoget mot velferdsstaten

De siste tre-fire tiårene er politisk-demokratiske ordninger i mange sammenhenger blitt erstattet av markedsløsninger og privat konkurranse. Resultatet har vært økende forskjeller, svekkede velferdsordninger, mer utrygge arbeidsforhold. Hva var tanken med alle disse reformene, hvor kom kunnskapene fra?

I sin siste bok har Ivar Hippe gitt et tidsbilde av den markedsradikale eller «nyliberale» bevegelsen, slik den er organisert i et internasjonalt nettverk av tenketanker. Gjennom deltakelse på konferanser og intervjuer med ledende skikkelser har han avdekket et politisk maskineri utenfor partiene, og vist konsekvensen i det ideologiske engasjementet som ligger til grunn og de økonomiske interessene som står bak. 

Ivar Hippe har bakgrunn som journalist, forfatter og konsulent. Han har bl.a. vært politisk rådgiver for LO-leder Valla, og sjefredaktør for magasinet Økonomisk Rapport. I år er han aktuell med boken Korstoget mot velferdsstaten. På innsiden av nyliberale tenketanker. 

Møteleder:  Anders Johansen

De liberale tenktetankenes angrep på velferdsstaten - Intervju med Ivar Hippe

Ivar Hippe blir intervjuet av Anders Johansen om boken Korstoget mot velferdsstaten: På innsiden av nyliberale tenketanker som kom ut i 2021. Intervjuet ble gjennomført ved Læringslabben, UiB, i etterkant av møte i Forum for vitenskap og demokrati. Opptak av møte finner du også her.

Klimasøksmålet og dommen i Høyesterett - en paneldebatt

Greenpeace og Natur og Ungdom stevnet staten for å stoppe fremtidig oljeleting og bidra til å redde klimaet for kommende generasjoner.

Like før jul falt Høyesteretts dom i klimasøksmålet. Staten fikk medhold i at Grunnloven § 112 ikke var krenket gjennom utlysning av 23. konsesjonsrunde. Hvilken betydning har Grunnlovens miljøparagraf da med tanke på et av tidens viktigste spørsmål, og hvilken betydning har dommen i Høyesterett? 

Til samtale om dette har vi invitert fire engasjerte jurister:
Professor Hans Petter Graver (UiO)
Forlagsredaktør Marius Gulbranson Nordby (Fagbokforlaget)
Professor Eirik Holmøyvik (UiB)
Professor Sigrid Eskeland Schütz (UiB)

Møteleder: Henriette Sinding Aasen