Forum for vitenskap og demokrati

Kristoffer Chelsom Vogt: Innovasjonssnakket

Den stadige fremheving av «innovasjon» i norsk forskning og utdanning er preget av vag begrepsbruk, søknadsbasert forhåndserklæring, og liten vilje til reell etterprøving. Kan veksten i midler til «innovasjon» over tid ha medført en forskyvning av ressurser vekk fra grunnforskning?
 
Kristoffer Chelsom Vogt er professor og instituttleder ved Sosiologisk institutt (UiB). Les hans ferske artikkel «Innovasjonssnakk», i Khrono.no

Møteleder: Anders Johansen

Akademisk autonomi under press? En innledning med Agnete Vabø

Representerer de endrede prinsipper for organisering, styring og finansiering en trussel mot akademisk autonomi?

Et styringstrykk med vekt på management og et stort administrativt apparat, kan gå på bekostning av kollegial styring og ledelse. Det gjelder også fremveksten av serviceuniversitetet med studenten i sentrum, og mer eksterne krav og standarder for kvalitet i høyere utdanning. Alt i alt ser det ut til at de endrede prinsipper for organisering, styring og finansiering representerer en trussel mot akademisk autonomi.

Agnete Vabø er forskningsdekan ved Fakultetet for samfunnsvitenskap, OsloMet. Hun har nylig vært med på å utarbeide rapporten Et ytringsklima under press. Akademisk frihet og ytringsfrihet i en brytningstid (2021).  

Møteleder: Anders Johansen

Evalueringsfeber og evidensjakt?

Den faglige kollegialitet er blitt erstattet av evalueringer og individualisert konkurranse. Ny-positivistiske ideer om "evidens" har ført til mer politisk styring. Dette er påstander som kommer frem i boka (2022) "Evalueringsfeber og Evidensjagt". Forfatteren, filosof Steen Nepper Larsen, vil på frokostseminaret argumentere for at vi nå må reise et forsvar for fagligheten. Larsen er lektor i utdanningsvitenskap ved Danmarks Pedagogiske Universitet og er en kjent stemme i den danske kunnskapspolitiske debatten. 

Møteleder: Tor Halvorsen 

Fredrik Thue: Mot et trangere akademisk ytringsrom?

Bidrar populistiske strømninger utenfra og identitetspolitikk innenfra til å skape trangere kår for frimodige akademiske ytringer? Styres og finansieres forskning og høyere utdanning i dag på måter som skaper konformitet med offisielle målsettinger og «politisk korrekte» slagord? Bidrar måten unge forskere rekrutteres og sosialiseres på til å favorisere opportunistisk tilpasning snarere enn originalitet og selvstendighet? Dette er noen av spørsmålene som tas opp i en rapport om den akademiske ytringsfrihetens vilkår, skrevet av en forskergruppe ved OsloMet. I dette foredraget blir noen hovedsynspunkter fra rapporten holdt opp mot Kierulf-utvalgets ferske NOU om akademisk ytringsfrihet og Fritt Ord-rapporten Ytringsfrihet i en ny offentlighet.

Fredrik Thue er professor i vitenskapsstudier ved OsloMet. I senere tid har han blant annet ledet arbeidet med rapporten Er akademisk ytringsklima under press? Akademisk frihet og ytringsfrihet i en brytningstid (2021).

Møteleder: Anders Johansen

«Excellence» og nyliberal kunnskapspolitikk: truslar mot akademisk autonomi og kollegialitet?

Knut Holtan Sørensen har vært med på å foreta en bred sammenligning av utviklingen innen UCLA og NTNU i den nyliberale epoken. Sammenligningen viser mange felles trekk, for eksempel hvordan metriske måleinstrumenter, foretakslignende styringsinstrumenter og voksende byråkratisering har formet det akademiske arbeidet. Tross dette kan nedfelte verdier som akademisk frihet og kollegialitet brukes til å gjenreise det «akademiske borgerskap», og føre oppmerksomheten tilbake til faglig innhold og faglig funderte vurderinger av hva som er god kunnskap.

Knut Holtan Sørensen er professor emeritus ved NTNU.  Siste bok (sammen med Sharon Traweek, UCLA): Questioning excellence in Academia. A tale of two universities (2022). Boka kan lastes ned her

Møteleder: Tor Halvorsen

Gunnar Skirbekk: Religion i moderne samfunn

Kva skal vi med religion i moderne samfunn? Er det over og ut? Eller utgjer religion ein ressurs, også for moderne personar i moderne samfunn? 

Må religiøse personar, som andre, ta innover seg, og tilpasse seg, dei grunnleggjande fordringane i moderne, vitskapsbaserte samfunn? Og dersom dei ‘må’, er det då ut frå eigne gyldigheitspretensjonar, eller også av ansvarsetiske grunnar, i ei verd i krise? I så fall, kan eit vitskapsfilosofisk perspektiv fungere som eit supplerande og korrigerande bidrag i forhold til det vi gjerne høyrer frå religionsvitarar og teologar?

Gunnar Skirbekk er professor emeritus i vitskapsfilosofi ved Universitetet i Bergen.
Siste bok: Religion i moderne samfunn (2021).

Møteleder: Anders Johansen

Tankesmiene: et demokratisk problem? Med Eirik Løkke og Magnus marsdal

De siste årene har tankesmier som Civita og Manifest i økende grad etablert seg som premissgivere for den politiske debatten. Er det et tegn på at rollen til universitetenes eksperter svekkes? 

Tradisjonelt har vitenskapelig ansatte hatt sentrale roller i den offentlige debatten, både gjennom massemediene og ekspertfora som NOU-utvalg. Overtar tankesmiene noe av forskningens plass, eller fyller de et rom der akademia ikke har deltatt? Hva er egentlig de såkalte tankesmiene? Er de et positivt tilskudd til demokratiet, eller tvert imot et demokratisk problem?

Innledere:
Eirik Løkke (Civita) 
Magnus Marsdal (Manifest Tankesmie)

Møteleder: Anders Johansen

Thomas Piketty og myten om det egalitære Norden - et foredrag av Kjetil Jakobsen

Hvorfor tror vi da at den norske likheten er gammel og nærmest naturgitt?

Norge og de nordiske land er i dag blant verdens mest egalitære land. Det er vanlig å tenke seg at fenomenet er gammelt og at Norge historisk sett er et land av jevne bønder, med små sosiale forskjeller, med «hytter og hus og ingen borge» (Bjørnson). Nyere forskning, inspirert blant annet av arbeidene til Thomas Piketty, tilsier imidlertid at godene historisk sett ikke var jevnere fordelt i Norge enn i andre land. Hvorfor tror vi da at den norske likheten er gammel og nærmest naturgitt? Og hvordan ble vi så egalitære? 

Kjetil Jakobsen er professor i historie ved Nord universitet i Bodø. Siste bok på norsk: Etter Charlie Hebdo. Ytringsfrihet i det 21. århundret (2016).

Møteleder: Anders Johansen

Kari Tove Elvbakken og Terje Finstad: Olje – vitenskap og en ny kunnskapsøkonomi

Dette er en historie om oppdagelsen av oljen, satsing på oljeforskning på 1980-tallet og kontroverser om oljeforskningens plass ved universitetet fra først på 2000-tallet – og omdanningen til energiforskning og bærekraftmål. Dette er en historie om grunnforskning, oljeselskap, teknologi, utdanning og om konflikter og universitetsstrategier.  

Kari Tove Elvbakken er professor ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, UiB.
Terje Finstad er førsteamanuensis ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU.
Begge gir bidrag til verket Vitenskap og vitenskapshistorier, Universitetet i Bergen 75 år

Universitetet i statens tjeneste? - foredrag av Hege Roll-Hansen

Hva er forholdet mellom kunnskap og politikk? Hvordan har forskerne ved UiB påvirket – og latt seg påvirke av – dette forholdet?

 

«Utviklingen ved UiB er et veldig godt eksempel på sammenhengen mellom fag og politikk» hevder Hege Roll-Hansen. Men er dette et godt eksempel på hvordan denne sammenhengen bør organiseres?

Hege Roll-Hansen
Institutt for kultur, religion og samfunnsfag
Universitetet i Sørøst-Norge

Hege Roll-Hansen er historiker, ansatt ved Universitetet i Sør-Øst-Norge. Hun er medforfatter til UiBs kommende 75 års jubileumshistorie.

Tid: Onsdag 22. september. Frokost fra 08.00 – foredrag med diskusjon fra 08.30 til 10.00
Sted: Universitetsmuseet (inngang gjennom Christie kafé)
Møteleder: Tor Halvorsen