Forum for vitenskap og demokrati

Dieter Plehwe: Why do university professors join think tanks?

Think tanks are situated at the interface of politics, media, business, and academia. The number of think tanks is growing, with increasing influence on the relationship between knowledge and politics. Academics from universities and research institutes sit on think tank boards and perform a variety of functions for think tanks. Is this why think tanks are considered more successful “knowledge advisors” than universities?

Academics at university continue to occupy a particular intellectual authority based on their distance to interest groups. Can such a claim to special positions of public intellectuals be maintained if university professors act both inside and outside the protected realm of the university?

Dieter Plehwe, senior research fellow at the Wissenschaftzentrum Berlin, is a co-editor of The Road to Mont Pelerin (2009), Nine Lives of Neoliberalism (2020) and Market Civilizations (2022). His current project on the Atlas Network maps the scope and influence of neoliberal think tanks (like Civita) in five world regions.

Møteleder: Tor Halvorsen

21.03.2024 - 08.30–10.00

Universitetsmuseet (inngang gjennom Christie kafé)

Kari Tove Elvbakken om universitetene og instituttsektoren - historie og politikk

Noreg har ein stor instituttsektor, med eit mangfald av forskingsinstitutt – CICERO, NORCE, SINTEF, CMI, PRIO, FAFO og mange fleire. Sektoren er no både ein konkurrent, særleg om ressursar, og ein samarbeidspartnar for universiteta. Korleis kan endringar i universitetas roller overfor instituttsektoren bli forstått? Blir institusjonane meir og meir like? Kva då med grunnforsking og forskingsbasert undervisning?    
   
Kari Tove Elvbakken er professor ved Institutt for Politikk og forvaltning, UiB. Ho har nyleg vore med på å redigere UiBs trebinds jubileumsverk Vitenskap og vitenskapshistorier (2022), og arbeider for tida med ei bok om instituttsektoren i det norske forskingssystemet.

   
Møteleiar: Anders Johansen

Tid: 07.03.2024 - 08.30–10.00

Sted: Universitetsmuseet

Helene Ingierd: Forskningens troverdighet

For å ta best mulige beslutninger, trenger samfunnet et best mulig kunnskapsgrunnlag.

For å få best mulig kunnskapsgrunnlag, trenger vi fri forskning, som også kan komme med ubehagelige svar. For at kunnskapsgrunnlaget og beslutningene skal bli akseptert, må folk kunne stole på at forskningen er best mulig, og virkelig fri.

Da de nye, felles ernæringsrådene til Nordisk ministerråd ble lansert tidligere i år, følte enkelte næringer, og politikere som støtter disse næringene, seg truet. Da valgte de å angripe forskerne bak rapporten.

Helene Ingierd var i vår ute og kritiserte maktpersoner som sår tvil om vitenskapen bak slike råd.  Dette kan gi alvorlige konsekvenser for vårt demokrati.

Helene Ingierd er direktør for De nasjonale forskningsetiske komiteene. Siste bok: Interessekonflikter i forskning (2019).

Møteleder: Ingjald Pilskog, førsteamanuensis i naturfag ved Høgskulen på Vestlandet

Jon Naustdalslid: Kan demokratiet takle klimatrugslane?

Kva rolle bør vitskapen spele?

Jon Naustdalslid har framstilt klimakrisa som ei «krise for demokratiet». Representantar for vitskapen krev «meritokrati». Aksjonistar tek saka i eigne hender (t.d. Extinction Rebellion). Andre vil ha «miljødiktatur».

Men om klimakampen skal lukkast, må vel heller demokratiet styrkast?

Spørsmåla er då kva rolle vitskapen bør spele. Kor lagt kan det sivile samfunnet gå i sine protester? Er demokratiet i stand til å handle raskt nok? Er det ikkje – trass alt - den rikaste 10-prosenten som bestemmer?

Jon Naustdalslid har bak seg ei lang karriere frå høgskulesystemet og den samfunnsvitskaplege instituttsektoren, mellom anna som leiar for By- og regionforskningsinstituttet NIBR. Han har skrive mykje om samfunnsstyring, klima og miljø, og er aktuell med boka Klimatrusselen. Krise for demokratiet? (2022)

Møteansvarleg: Tor Halvorsen

Espen Stueland: Kroppens forsvinning – og tilbakekomst

Under koronaepidemien ble det tydelig hvor små forventninger samfunnet har til humaniora, og samtidig hvor lite beredt eller villig de ulike fagene er til å «gå inn i sin tid»... I Koronakommisjonens to rapporter var ikke humaniora nevnt én gang.

 

Slik skriver Espen Stueland i boka Historien med eller uten kropp? Han etterlyser her en humanistisk tenkning som ivaretar tverrfaglige perspektiver på menneskekroppen, og på biologi og natur i det hele.

Hvor finnes i dag filosofiske perspektiver som overskrider den tradisjonelle arbeidsdelingen mellom natur- og kulturfagene? Stueland fremhever bl.a. Sheila Jasanoff og Catherine Malabou. Han viser at utelatelsen av perspektiver på helse, kropp og natur i norske historieverk har ført til fortielser og fordreininger.

Espen Stueland er lyriker, kritiker, essayist m.m., og pioner i moderne sakpoesi. Han tok doktorgraden ved UiB på boka Gjennom kjøttet. Disseksjonen og kroppens kulturhistorie (2008). Siste utgivelser: Eilert Sundt-tilstanden (2019), Pandemiarkivene (2021), Gaffadiktene (2023) – og Historien med eller uten kropp? (2023).

Møteleder: Anders Johansen

Foto/ill.: Forlaget Oktober / Baard Henriksen.

Praktisk og akademisk kunnskap

Det trengs en bedre forståelse av hva som har gått galt i forholdet mellom akademisk og praktisk kunnskap de siste tiårene.

Unge strømmer inn i høyere utdanning samtidig som Norge mangler fagarbeidere. Klima-utslipp skal ned, men ferdigheter for selvberging og reparasjon blir stadig sjeldnere. "Mer kunnskap" skal løse det meste samtidig som anti-intellektuelle vinder rammer universitetene. Kort sagt: Det trengs en bedre forståelse av hva som har gått galt i forholdet mellom akademisk og praktisk kunnskap de siste tiårene.

Tømrermester Ole Henrik Thorstensen har gjennom to bøker (En snekkers dagbok, 2016 og Bare en jobb, 2022) skildret hvordan Norge oppleves for "de manuelle". På Forum for vitenskap og demokrati vil han dele sine tanker om kunnskap, arbeid og utdanning i samtale med Kristoffer Chelsom Vogt.

Møteleder: Kristoffer Chelsom Vogt

Foto/ill.: 

Pelikanen forlag

Knowledge-driven actions - An interview with Thomas Völker

The interview is in English.

Hva må akademia bidra med for å nå bærekraftsmålene innen 2030? Thomas Völker presenterer UNESCO-rapporten «Knowledge-driven actions» som peker retning for akademia.

I mai 2022 la en uavhengig ekspertgruppe frem en rapporten Knowledge-driven actions: transforming higher education for global sustainability for UNESCO og Verdenskonferansen om høyere utdanning. Rapporten peker på tre ting universitetene må bidra med om det skal bli mulig å nå bærekraftmålene:

1. mer tverrfaglig kunnskapsutvikling og deling
2. utvikling av åpne institusjoner som fostrer epistemisk dialog og evne til å inkorporere forskjellige synspunkter 
3. mer tilstedeværelse i samfunnet igjennom aktivt engasjement og samarbeid med andre samfunnsaktører

Er det mulig med slik omstilling – er det ønske og vilje?

Thomas Völker er gjesteforsker ved Senter for vitenskapsteori ved UiB og var sekretær for UNESCOs ekspertgruppe som i vår leverte rapporten Knowledge-driven actions: Transforming higher education for global sustainability. Völker har utdanning fra Universität Wien, og erfaring fra Europakommisjonens Joint Research Centre (JRC).

Intervjuer: Ingjald Pilskog (HVL)

Motstand og makt ved danske universiteter med Heine Andersen

Det stormer i dansk akademia. Forskere opplever økende toppstyring, markedsretting, sensur, utrygge ansettelsesforhold og vilkårlige oppsigelser.

Fler enn 2000 forskere protesterte i juni 2022 i et åpent brev til politikerne. Er Danmark et særtilfelle eller er her noen generelle tendenser som også vi i Norge bør være obs på?

Heine Andersen har vært en markant stemme i de siste års forskningspolitiske debatter i Danmark. Han er professor emeritus ved Sociologisk Institut (Københavns universitet) og har forsket i en mannsalder på vitenskapens plass i det moderne samfunnet. 

Møteleder: Peter Sebastian Hatlebakk

 

Arven etter Skjervheim: fagkritikk som samfunnskritikk

Hans Skjervheims tekster har noe betydelig å si om vår tids utfordringer – fra tiltroen til vitenskapen, filosofiens rolle, forvitringen av den liberale orden, økologisk krise, til algoritmestyrte sosiale medier, «fake news» og identitetspolitikk.

Hans Skjervheim (1926-1999) har hatt stor betydning for norsk åndsliv og offentlig ordskifte. Han viste hvordan filosofiske problemstillinger ikke bare angår fagfilosofer, men også er til stede i politisk debatt og i hverdagens små og store utfordringer.

Kjernen i Skjervheims kritikk av positivismen var at den representerte en manglende grunnlagstenkning som også gjenspeilet problematiske samfunnstendenser. Universitetet og filosofien hadde dermed en sentral samfunnsoppgave i å stadig minne oss på slike grunnspørsmål. 

Er det mulig å ha denne tilliten til filosofien som fag og til universitetet som institusjon i dag? Er det fremdeles rom for den intellektuelle som betrakter fagkritikk som samfunnskritikk?

Kommentator: Gunnar Skirbekk
 
Lars Petter Storm Torjussen er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk, UiB. Hans siste bøker er Arven etter Skjervheim (red.) (2022), Grunnspørsmål i pedagogikken (red.) (2021) og Heideggers testamente (red.) (2019).  

Møteleder: Anders Johansen

Klimasøksmålet til Menneskerettighetsdomstolen med Sigrid Eskeland Schütz og Henrik Jorem

Kan vi løse klimaspørsmål og andre gjenstridige problem i domstolene? Vil Den europeiske menneskerettsdomstolen holde statene ansvarlig for klimaendringene?

Greenpeace og Natur og Ungdom har saksøkt staten med påstand om at tillatelsen til oljeleting i Barentshavet er i strid med Grunnlovens miljøparagraf. Forum for vitenskap og demokrati har fulgt saken i alle år, fra Morten Traaviks iscenesettelse av «århundrets rettssak» (2017) til behandlingen i Lagmannsrett (2019) og Høyesterett (2021).

At saken nå kommer opp for Den europeiske menneskerettsdomstolen, markerer vi med innlegg fra to rettsforskere:

Sigrid Eskeland Schütz: Kan vi løse klimaspørsmål og andre gjenstridige problem i domstolene?
Henrik Jorem: Vil Den europeiske menneskerettsdomstolen holde statene ansvarlig for klimaendringene?

Sigrid Eskeland Schütz er professor ved Det juridiske fakultet, UiB. Hun arbeider med miljørett og særlig marine spørsmål og næringer. 
Henrik Jorem er stipendiat ved Det juridiske fakultet, UiB. Han publiserte nylig en kommentar i Juridika med tittel «Klimaendringene som menneskerettslig problem». (https://juridika.no/innsikt/klimaendringene-som-menneskerettslig-problem). 

Møteleder: Henriette Sinding Aasen

Vi beklager dårlig lyd på grunn av tekniske problemer med opptaket.