Forum for vitenskap og demokrati

Espen Stueland: Kroppens forsvinning – og tilbakekomst

Under koronaepidemien ble det tydelig hvor små forventninger samfunnet har til humaniora, og samtidig hvor lite beredt eller villig de ulike fagene er til å «gå inn i sin tid»... I Koronakommisjonens to rapporter var ikke humaniora nevnt én gang.

 

Slik skriver Espen Stueland i boka Historien med eller uten kropp? Han etterlyser her en humanistisk tenkning som ivaretar tverrfaglige perspektiver på menneskekroppen, og på biologi og natur i det hele.

Hvor finnes i dag filosofiske perspektiver som overskrider den tradisjonelle arbeidsdelingen mellom natur- og kulturfagene? Stueland fremhever bl.a. Sheila Jasanoff og Catherine Malabou. Han viser at utelatelsen av perspektiver på helse, kropp og natur i norske historieverk har ført til fortielser og fordreininger.

Espen Stueland er lyriker, kritiker, essayist m.m., og pioner i moderne sakpoesi. Han tok doktorgraden ved UiB på boka Gjennom kjøttet. Disseksjonen og kroppens kulturhistorie (2008). Siste utgivelser: Eilert Sundt-tilstanden (2019), Pandemiarkivene (2021), Gaffadiktene (2023) – og Historien med eller uten kropp? (2023).

Møteleder: Anders Johansen

Foto/ill.: Forlaget Oktober / Baard Henriksen.

Praktisk og akademisk kunnskap

Det trengs en bedre forståelse av hva som har gått galt i forholdet mellom akademisk og praktisk kunnskap de siste tiårene.

Unge strømmer inn i høyere utdanning samtidig som Norge mangler fagarbeidere. Klima-utslipp skal ned, men ferdigheter for selvberging og reparasjon blir stadig sjeldnere. "Mer kunnskap" skal løse det meste samtidig som anti-intellektuelle vinder rammer universitetene. Kort sagt: Det trengs en bedre forståelse av hva som har gått galt i forholdet mellom akademisk og praktisk kunnskap de siste tiårene.

Tømrermester Ole Henrik Thorstensen har gjennom to bøker (En snekkers dagbok, 2016 og Bare en jobb, 2022) skildret hvordan Norge oppleves for "de manuelle". På Forum for vitenskap og demokrati vil han dele sine tanker om kunnskap, arbeid og utdanning i samtale med Kristoffer Chelsom Vogt.

Møteleder: Kristoffer Chelsom Vogt

Foto/ill.: 

Pelikanen forlag

Knowledge-driven actions - An interview with Thomas Völker

The interview is in English.

Hva må akademia bidra med for å nå bærekraftsmålene innen 2030? Thomas Völker presenterer UNESCO-rapporten «Knowledge-driven actions» som peker retning for akademia.

I mai 2022 la en uavhengig ekspertgruppe frem en rapporten Knowledge-driven actions: transforming higher education for global sustainability for UNESCO og Verdenskonferansen om høyere utdanning. Rapporten peker på tre ting universitetene må bidra med om det skal bli mulig å nå bærekraftmålene:

1. mer tverrfaglig kunnskapsutvikling og deling
2. utvikling av åpne institusjoner som fostrer epistemisk dialog og evne til å inkorporere forskjellige synspunkter 
3. mer tilstedeværelse i samfunnet igjennom aktivt engasjement og samarbeid med andre samfunnsaktører

Er det mulig med slik omstilling – er det ønske og vilje?

Thomas Völker er gjesteforsker ved Senter for vitenskapsteori ved UiB og var sekretær for UNESCOs ekspertgruppe som i vår leverte rapporten Knowledge-driven actions: Transforming higher education for global sustainability. Völker har utdanning fra Universität Wien, og erfaring fra Europakommisjonens Joint Research Centre (JRC).

Intervjuer: Ingjald Pilskog (HVL)

Motstand og makt ved danske universiteter med Heine Andersen

Det stormer i dansk akademia. Forskere opplever økende toppstyring, markedsretting, sensur, utrygge ansettelsesforhold og vilkårlige oppsigelser.

Fler enn 2000 forskere protesterte i juni 2022 i et åpent brev til politikerne. Er Danmark et særtilfelle eller er her noen generelle tendenser som også vi i Norge bør være obs på?

Heine Andersen har vært en markant stemme i de siste års forskningspolitiske debatter i Danmark. Han er professor emeritus ved Sociologisk Institut (Københavns universitet) og har forsket i en mannsalder på vitenskapens plass i det moderne samfunnet. 

Møteleder: Peter Sebastian Hatlebakk

 

Arven etter Skjervheim: fagkritikk som samfunnskritikk

Hans Skjervheims tekster har noe betydelig å si om vår tids utfordringer – fra tiltroen til vitenskapen, filosofiens rolle, forvitringen av den liberale orden, økologisk krise, til algoritmestyrte sosiale medier, «fake news» og identitetspolitikk.

Hans Skjervheim (1926-1999) har hatt stor betydning for norsk åndsliv og offentlig ordskifte. Han viste hvordan filosofiske problemstillinger ikke bare angår fagfilosofer, men også er til stede i politisk debatt og i hverdagens små og store utfordringer.

Kjernen i Skjervheims kritikk av positivismen var at den representerte en manglende grunnlagstenkning som også gjenspeilet problematiske samfunnstendenser. Universitetet og filosofien hadde dermed en sentral samfunnsoppgave i å stadig minne oss på slike grunnspørsmål. 

Er det mulig å ha denne tilliten til filosofien som fag og til universitetet som institusjon i dag? Er det fremdeles rom for den intellektuelle som betrakter fagkritikk som samfunnskritikk?

Kommentator: Gunnar Skirbekk
 
Lars Petter Storm Torjussen er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk, UiB. Hans siste bøker er Arven etter Skjervheim (red.) (2022), Grunnspørsmål i pedagogikken (red.) (2021) og Heideggers testamente (red.) (2019).  

Møteleder: Anders Johansen

Klimasøksmålet til Menneskerettighetsdomstolen med Sigrid Eskeland Schütz og Henrik Jorem

Kan vi løse klimaspørsmål og andre gjenstridige problem i domstolene? Vil Den europeiske menneskerettsdomstolen holde statene ansvarlig for klimaendringene?

Greenpeace og Natur og Ungdom har saksøkt staten med påstand om at tillatelsen til oljeleting i Barentshavet er i strid med Grunnlovens miljøparagraf. Forum for vitenskap og demokrati har fulgt saken i alle år, fra Morten Traaviks iscenesettelse av «århundrets rettssak» (2017) til behandlingen i Lagmannsrett (2019) og Høyesterett (2021).

At saken nå kommer opp for Den europeiske menneskerettsdomstolen, markerer vi med innlegg fra to rettsforskere:

Sigrid Eskeland Schütz: Kan vi løse klimaspørsmål og andre gjenstridige problem i domstolene?
Henrik Jorem: Vil Den europeiske menneskerettsdomstolen holde statene ansvarlig for klimaendringene?

Sigrid Eskeland Schütz er professor ved Det juridiske fakultet, UiB. Hun arbeider med miljørett og særlig marine spørsmål og næringer. 
Henrik Jorem er stipendiat ved Det juridiske fakultet, UiB. Han publiserte nylig en kommentar i Juridika med tittel «Klimaendringene som menneskerettslig problem». (https://juridika.no/innsikt/klimaendringene-som-menneskerettslig-problem). 

Møteleder: Henriette Sinding Aasen

Vi beklager dårlig lyd på grunn av tekniske problemer med opptaket.

Kristoffer Chelsom Vogt: Innovasjonssnakket

Den stadige fremheving av «innovasjon» i norsk forskning og utdanning er preget av vag begrepsbruk, søknadsbasert forhåndserklæring, og liten vilje til reell etterprøving. Kan veksten i midler til «innovasjon» over tid ha medført en forskyvning av ressurser vekk fra grunnforskning?
 
Kristoffer Chelsom Vogt er professor og instituttleder ved Sosiologisk institutt (UiB). Les hans ferske artikkel «Innovasjonssnakk», i Khrono.no

Møteleder: Anders Johansen

Akademisk autonomi under press? En innledning med Agnete Vabø

Representerer de endrede prinsipper for organisering, styring og finansiering en trussel mot akademisk autonomi?

Et styringstrykk med vekt på management og et stort administrativt apparat, kan gå på bekostning av kollegial styring og ledelse. Det gjelder også fremveksten av serviceuniversitetet med studenten i sentrum, og mer eksterne krav og standarder for kvalitet i høyere utdanning. Alt i alt ser det ut til at de endrede prinsipper for organisering, styring og finansiering representerer en trussel mot akademisk autonomi.

Agnete Vabø er forskningsdekan ved Fakultetet for samfunnsvitenskap, OsloMet. Hun har nylig vært med på å utarbeide rapporten Et ytringsklima under press. Akademisk frihet og ytringsfrihet i en brytningstid (2021).  

Møteleder: Anders Johansen

Evalueringsfeber og evidensjakt?

Den faglige kollegialitet er blitt erstattet av evalueringer og individualisert konkurranse. Ny-positivistiske ideer om "evidens" har ført til mer politisk styring. Dette er påstander som kommer frem i boka (2022) "Evalueringsfeber og Evidensjagt". Forfatteren, filosof Steen Nepper Larsen, vil på frokostseminaret argumentere for at vi nå må reise et forsvar for fagligheten. Larsen er lektor i utdanningsvitenskap ved Danmarks Pedagogiske Universitet og er en kjent stemme i den danske kunnskapspolitiske debatten. 

Møteleder: Tor Halvorsen 

Fredrik Thue: Mot et trangere akademisk ytringsrom?

Bidrar populistiske strømninger utenfra og identitetspolitikk innenfra til å skape trangere kår for frimodige akademiske ytringer? Styres og finansieres forskning og høyere utdanning i dag på måter som skaper konformitet med offisielle målsettinger og «politisk korrekte» slagord? Bidrar måten unge forskere rekrutteres og sosialiseres på til å favorisere opportunistisk tilpasning snarere enn originalitet og selvstendighet? Dette er noen av spørsmålene som tas opp i en rapport om den akademiske ytringsfrihetens vilkår, skrevet av en forskergruppe ved OsloMet. I dette foredraget blir noen hovedsynspunkter fra rapporten holdt opp mot Kierulf-utvalgets ferske NOU om akademisk ytringsfrihet og Fritt Ord-rapporten Ytringsfrihet i en ny offentlighet.

Fredrik Thue er professor i vitenskapsstudier ved OsloMet. I senere tid har han blant annet ledet arbeidet med rapporten Er akademisk ytringsklima under press? Akademisk frihet og ytringsfrihet i en brytningstid (2021).

Møteleder: Anders Johansen